Æ har ei tristhet i mæ…..

Æ har sagt d før, dennan bloggen e ikke bare om d “gode liv”, jo fordi d ville blitt en kunstig måte å skrive på førr mæ. D e gjennom skriving man mange ganga kommer sæ gjennom ting, en form for terapi på en måte. Og æ skamme mæ ikke over å ha både ups and downs om æ skal si d sånn.

 

Vel denne tristheta, æ vet ikke ka d e, æ vet ikke ka som kommer tell å skj, men d e akkurat som om kroppen e i beredskap og bare vente på nåkka som kan komme tell å skje. Eller d kan rett og slett være nåkka æ ikke vil gå sånn helt innpå som blei sagt tell mæ i går. Nåkka som virkelig virkelig såra og som æ rett og slett ikke vet om æ noen gang kan tilgi….Eller glemme at blei sagt….

Vel den kom i en oppheta diskusjon mellom mæ og et menneske æ vil si står mæ veldig nær men som æ ikke bor sammen med, så d e ikke nåkka mellom mæ og Kent som gir mæ denne følelsen.

Æ har vært værsyk denne sommeren d skal æ ikke legge skjul på, det e tungt med nesten baer gråværs daga og kald noravind, og æ e ekspert på å glemme kor æ egentlig bor henne. Så æ forvente sol og sommer og musikk på p4….Men den kommer jo aldri og snart melde høsten sæ, skolestart, et nytt barnehageår. På mange måta starte året på høsten, dt e jo da alt skjer…..

 

Men æ vil tllbake til det som såra mæ…..æ kjenne egentlig enda når æ tenke på det at gråten står i halsen på mæ….kjenne tåran som presse på….den va så stygg den kommentaren som blei sagt, æ vil aldri si den engang. Greit man e uvenna, eller diskutere ei sak, men man kan holde sæ førr god tell å si sånn som kan lamme den andre….På hvilken måte har man rett tell som menneske å komme med påstanda og gjøre dem om tell ei sannhet, som stikk så grusomt…Kordan kan man påstå at nåkka va ment annerledes enn d va sagt? Kordan kan man si at æ tolke d sånn eller slik også lage ei sannhet? Æ e sikkert enda sår over den…..

 

Æ e sikkert og definitivt ikke enkel å leve med, æ har mine feil og mangla. MEN æ har også mine gode sie, sånne sie som æ vet om. Om noen foreksempel har d ondt, treng trøst, treng omsorg osv så vet æ at æ e der. At æ stille opp og vil gå veien helt ut, uansett utfall. Æ trekke mæ aldri og sir at no e nok nok, selv om æ vet æ i enkelte sammenhenga burde gjort d, fordi d sleit mæ virkelig ut.

 

Da Mor blei syk, så va æ der, æ kjørte ho tell legen, æ ringte tell ho hver dag, æ snakke med ho omkring sykdommen, æ spurte ho om kordan tanka ho gjorde sæ omkring døden og d at ho skulle forlate oss. Kan hende gjorde æ d, fordi d på en måte gjorde opp for at ho ofte satt aleina. Men æ fikk gjort opp med ho, gjort tellbake på et vis….Da ho fikk konstatert kreft, så va æ der, æ snakka med lege, æ snakka med trygdekontor, søkte på ting og tang ho hadde krav på, æ va daglig på sykehuset hos ho, æ snakka med legan der om kordan medisina ho sto på og ka som burde legges tell og ka som kunn fjernes…Æ va hjemme hos ho hverdag den tia ho va hjemme…..Ikke fordi æ måtte, men fordi æ så gjerne ville.Ho va jo mi “mor” og æ bar vel også en sorg fordi ho skulle reise fra mæ. Derfor ville æ avslutninga skulle være så bra, så gjennomtenkt som overhode mulig…..

 

Æ huske den siste jula ho levde, æ va gravid med Emil da…..va hjemme hos ho og tok julevasken. Vaska hele huset æ og søtra mi, og da vi kom opp på loftet så pakka ho ned veven sin. Da visste æ at d va førr godt, den skulle aldri mere opp og jobbes med av ho….Æ va så glad i ho, den lille teskjekjerringa mi….

Da ho lå på det siste så va æ sammen med ho, æ ordna med prest som kunne gi ho den siste nattverd og æ va sammen med ho da ho døde…På slutten av livet sitt, de siste timan ho levde så va ho likevel reist i fra oss. Ho reagerte ikke på “mor” lengre, ei heller på “mamma” fra ungan hennes, kun d navnet ho hadde båret fra ho va født gjensto……. og d navnet responderte ho på. Men d va sykdommen som gjorde at ho blei sånn borte…..

I tia etter at ho va blitt syk så snakka vi en del om min graviditet, vi snakke på en måte om den som om ho skull være der når babyen kom, men vi visste begge to at da ville ikke ho være der mere. Så vi snakka masse om navn, ka ho syntes va fint osv….*kjenne tåra som trille no* Vel ho døde, ho døde fredelig og æ vet æ gjorde ka æ kunne førr at alt skulle bli bra førr ho.

Æ gjorde som sagt disse tingan fordi æ va glad i ho, fordi æ ville. D va intensjon bak……

Æ vet også at æ som barnebarn gjorde mere førr ho i de mnd der enn flere av hennes egne unga. I ettertid tok æ noen valg som æ for alltid vil stå førr, fordi æ så at nåkka av d som skjedde ikke blei helt bra førr mæ. Men samvittigheta mi va rein når ho døde og i ettertid også. Æ har ikke grått masse etter at ho blei borte førr mæ,men æ tenke på ho og nåkka i hjerte mitt vil foralltid være tomt, så banalt d enn kan høres ut.

Da Albert kom til verden fikk æ lov å hedre ho med å kalle han opp etter ho og far som ho va gift med. Albert Iver. D betydde masse førr mæ å få lov telle å gjøre d, og d kjentes rett….

 

Tellbake til den tristheta som e i dag….den kommer som sagt av nåkka som blei sagt i går. Æ e ikke ufeilbarlig, æ har mine feil og mangla som vi alle har, men som æ innledningsvis sa, den svei, men den hadde ikke nåkka med mor å gjøre…

 

Æ vil bare si at uansett…..Tell mine foreldra som æ elske, telle ungan mine som æ elske enda høyere, tell Kent og mine venna. Kommer dåkker ut førr nåkka vanskelig, nåkka som kjennes så stort at veien blir tung å gå ensom, så vil æ være der, æ vil legge mæ sjøl tell side å gå veien med dåkker, både i medgang og i motgang. Så kan no egentlig de som trur nåkka anna bare tru d…..

 

Til mamma og pappa!

Dåkker e heldigvis hos oss enda og den dagen dåkker kan hende ikke e der mere, så e æ fattig.

Tell Ungan mine.

Uansett ka dåkkr kommer opp i i livet, så e æ der, æ går med dåkker, hjelpe dåkker så godt æ kan….

 

Tell Søstra mi

Det samme gjeld førr dæ også

 

Og Tell Dæ kent.

Uansett ka som skulle ramme dæ i livet så ville æ gått veien med dæ også….

 

Tell venna og bekjente, så lenge d e muligheta, gjeld d samme førr dåkker…..

I medgang og i motgang. Førr mæ e d d som e familie, kjærlighet og omsorg…… 

 

Æ ville gjort d samme førr alle som står mæ nær, både venna og familie.

Æ huske ho avbestillte ukebladet “hjemmet”, d va så merkelig, for når man sir opp et abbonement så gjør man det fordi man ikke vil mere eller andre årsaka. Ho gjorde det fordi ho skulle dø…..

 

Æ hadde som sagt en diskusjon i går som sikkert gikk litt langt, den blei i allefall ikke konstruktiv. D e noen ting æaldri kunne tenkt om andre at dem tenkte…..Så når d da kommer så blir æ så lei mæ, så såra og iallefall når æ tillegges en egenskap æ ikke kjenne mæ igjen i……Den svir….D e den æ rett og slett ikke vet om æ noen gang kan tilgi……

D kan være tungt å være feminin:(

Ja d kan man nok trygt si…Vet ikke helt kor æ skal begynne og ka æ skal begynne med….skal æ begynne med d som skal elller bør skje om mårran? Eller skal æ skrive om det som skal eller bør skje om kvelden? Eller skal æ ta førr mæ kordan d e når man skal pønte sæ til ei begivenhet? Æ vet rett og slett ikke kor æ skal begynne henne……

 

Ta mæ sjøl for eksempel….no e d sommer og etterveksten e sikkert 6 cm lang, burde definitivt ha stripa håret, men æ finn aldri tid til det:(

Æ burde ha nappa øyenbrynan, farga vippan, tatt noen ansiktsmaske, skrubba kroppen, smurt mæ med en god bodylotion før æ smør mæ med en god selvbruner, æ burde filt føttern og lakka tærne, tatt på en tå-ring, æ burde ha barbert leggan eller voksa dem, heldigvis e æ ikke plaga med så mye uønska hår fra naturen sin sie, men still….æ burde gjort d.

No kan d sikkert høres ut som om æ aldri dusje eller sminke mæ, men joda æ gjør d, men å finne tid til ALT som skal gjøres, vel d gjør æ ikke:( Derfor så blir æ litt sånn skippertak menneske, men d stresse mæ å være sånn menneske også, d skal sies. Helst skulle alt vært gjort no…..D e d samme om æ finn ut at æ skal slanke mæ noen kg, helst burde de berømmelige kg vært borte DAGEN FØR  æ tenkte at æ skulle slanke mæ. Om ikke 14 daga før…hehe……

 

Mannfolk dem har d egentlig rimelig greit dem….d eneste dem treng å tenke på e å stusse et evt skjegg innimellom, og e dem sånn som barbere vekk alt til vanslig, så dåne jo dame om dem kommer med sånn gammelt 3 dagers:( Ikke reng dem å tenke på bikinilinja heller, eller en brasiliansk:) D e jo ingen som kreve at dem skal fjerne unødige hår….for hår e jo sett på som litt mandig….

 

Meeeen e vi mandig om vi ikke nappe brynan eller barbere leggan? E vi uhygienisk om vi ikke lage bikinilinje eller tar en brasilian? Ja tenk æ undre mæ over d……Kem som bestemme at man skal se sånn eller slik ut? Ja d undre æ mæ på…..men så e æ jo kjent for å tenke på d mest utrolige også da:) hehe..

 

Sikkert litt ekkelt d æskriv no, menæ lar mæ engasjere av dette her, les; rekalme som e mynta på damer når man skal fronte nye bind. Da kan man i reklamen si nåkka ala det her: “plages du med illeluktende utflod er …bindet for deg.” E d sånn daat om man bruke akurat dette bindet eller den melkesyretbl så blir utfloden mindre illeluktanes?????? Man ser  ALDRI en reklame på tv som e mynta på menn og evt gammelt gugg som ligg under forhuden!! Men d e jo sant…..Den som evt har sett en sånn reklame ta kontakt!!!! Faktisk så finnes d truseinnlegg for menn som skvette litt, men i reklamen så e d dame d foukseres på. E d sånn at tisslukta til dame e verre enn menn sine? Eller kan hende e d sånn at vi damer e mer hygienisk, så d e derfor dem reklamere mot oss?

 

Når man ser reklama på tv retta mot den mannlige garde så e d gjerne en sånn type reklame der man ser en hærskare av dame på jakt etter mannen som bruke d aktuelle produkt. Kan ta axe for menn som et godt eksempel.Sannheta e at hadde Kent kommet med axe hadde æ kasta opp, d e en drittdeo!!

 

Man kan saktens spørre sæ kor langt likestillinga e kommet egentlig…..Vi godtar jo på sett og vis at vi e “sur” der nede og treng alaskens hjelpemidla førr å få bukt med problemet, mens menn dem kan spraye sæ med litt axe som lukte død og pine, still så e d hundrevis av damer som ligg langflate etter dem. Personlig så e æ glad akkurat den bare e reklame….hehe….

 

Men men…..æ skal no saktens få tid til å ta etterveksten, stusse håret, maske mæ,skrubbe mæ, sminke

mæ osv osv……For tid e vel d æ har mest av? *kremt*

 

 

Tenk å måtte lide sånn for skjønnheten:)

En sånn 3 dagers som dette blir ofte definert som sexy! Forstå d den som kan:)

De viktigste i mitt liv…..

 Et av de fineste bildan av mæ og Kent….. Æ virkelig elske dæ!

 

 Beviset på ka kjærlighet kan føre til….Emil…se bort fra 30 kg pålagt  under svangerskapet og et hovent ansikt etter en hard fødsel:)

 

 

 

 

 Frida gir også masse kjærlighet og e en del av vår familie…..Også får vi masse fra ho også…..

  Emil skatten min på vei til legeakt med kjempehøy feber

Men søt det e han. Vakker prinsen til mamma:)

 

 Linn Ida…..ho e så pen ho også og æ e så glad i ho:)

 

 

 Thomas go gutten min:)

 

 

 Albert skatten:)

 

 Albert på syehuset.

 

 

 Espen go gutten og mamma sin lille pappa:)

Det e natta no….

Og her sitt æ og skal prøve å skrive nåkka fornuftig. Men om æ gjør d e jo et anna spm. Og spm e ikke nåkka æ e flink med. Like best å stille dem enn å svare.

Men d e natt no og her sitt æ. Litt sånn på en depp på en måte. Sikkert bare litt premenstruell. E fortsatt så redd for lille Emil min. D der gneg mæ liksom. Det har vært så mye i e siste mnd. Både Linn og Emil har vært operert, Albert masse hos lege, æ begynne å få gikta tilbake, smerte smerte smerte. Før operasjonan så va Emil masse syk, hadde gått uforklarlig ned i vekt, eller rettere sagt la ikke på sæ sånn som han skulle. Så æ lure på om æ e litt sliten førr tia. Kjenne liksom at d ikke e så mye som skal skje før æ tar til tåran. Nei huff d e ikke like greit bestandig.

 

Når æ sitt her å skriv så glemme æ litt av at alle kan lese så nn hypotetisk sett, men d e godt å skrive ned bekymringe man har, man legg liksom nåkka fra sæ på en måte.

I min situasjon så e d liksom så masse man skal huske på. Også innser man at man omtrent ikke får halvparten med sæ. Må huske ta bilda av ungan, gjerne filma mere, vært mer sammen med dem, huske å si at man e glad i dem og kor mye dem betyr, føle ikke æ får gjort alt d like mye til dem alle. Blir veldig mye de små også kommer på en måte de store litt i skyggen. Men dem e her i hjerte mitt, i sinnet mitt i minnet mitt. Linn da ho a lita og lå på magen min om natta, kun der ho kunne ligge for å få sove. Da va ho lita da. Ho va så nydelig og da æ så på ho så smelta hjerte mitt og plutselig en dag va ho bare stor. Kor blei tia av hen? Alle de åran. I tillegg har d vært mye mellom oss som æ skulle ønske aldri hadde vært der. Men uansett ho e jenta mi og æ e så glad i ho og ønske at verden skal åpne sæ førr ho på beste måte.

 

Espen nr 2 i mi rekke….huske da han kom til oss nydelig liten gutt va han, glemme ikke da han va sånn ca 5-6 år og fant sin favortittsang med Steinar Albrigtsen-mamma kan vi spelle stay with me? Eller da han fylte 2 år og va den stolteste lille som ENDELIG  fikk sin egen traktor. Bila og traktora va d største i hans verden. den gang, i dag e d data data data.

 

Thomas som lurte på om han va gift med lille Lotte da han va 3 år og æ fortalte han at æ og pappa va gift. Vi gikk forbi Domkirka den gangen da æ sa at der blei æ og pappa gift. Han va så søt den lille gutten. Eller da han og Lotte ripa opp bilen vår 2 år gammel på ferie i Sverige. Vi kunne jo ikke bli sur på dem. I dag e d venna og kjæresta han e opptatt av. Og kontakten med Lotte e for min del en saga blott.

 

Emil….ka skal æ si om den lille skøyeren som daglig finn på masse sprell, som i går fant ut at det går an å grise med vann på kjøkkenet og som deretter sørga for delvis oversvømmelse der ute:) Emil som trur at alle søskenan hete Epen-les;Espen:)

 

Albert e også en liten med sin egen lille personlighet. Pr dags så finn han ikke på så mye, men d kommer vel. Han smile no og e så fornøyd med bare å bli underholdt av alle de han har rundt sæ.

 

Summ summarium; æ e så ubeskrivelig glad i de her ungan mine, så redd verden skal være hard og tøff mot dem, så redd ting skal gå galt, men på den andre sia så gla førr at d va akkurat dem som kom til mæ, som har lært mæ å bli mamma på godt og ondt. Æ e så glad for at akkurat disse ungan lære mæ ka virkelig kjærlighet e. De har sine særegenheta på hver sin måte, noen bedre enn andre. Uten dem ville livet mitt og verden vært en trasig plass. Derfor e æ sååååå uendelig takknemligog glad førr at æ har dem alle 5. Dem e kjærligheta i livet mitt. Linn på ferie i Tyrkia 2005

 

 Espen i Tyrkia

 

 

 Thomas på fotballturnering.

 

 

 Emil st hans i fjor.

 

 

Når hjerte ligg på utsiden av kroppen…..

I mitt tilfelle gjør det d førr tia. Det gjelde ungan. Har funnet 3 kule litt bak i nakken på Emil og som den evige peesimisten æ e så tenke æ d verste frem til d motsatte e bevisst. Legen, ja æ dro til legen bare noen tima etter at æ oppdaga dem, hadde da hatt et skikkelig skrikeanfall på natt pga redsel. Lille ungen min som æ elske så ubeskrivelig høyt. Legen sa d ikke va farlig og at æ ikke måtte bekymre mæ, men om de fortsatt e der om noen uke så må han sjekkes mer opp. Æ kjenne på de hele tia…Vurdere om de e blitt mindre eller om de fortsatt e der….om de e blitt større. Æ e så redd, så redd det skal være nåkka. E så redd at æ nesten ikke vil skrive om det fordi d da blir ståanes kor redd æ e. Emil skatten min.   Det e på mange måta veldig godt å være så glad i ungan sine, men ondt også fordi man aldri har den optimale garantien på at man virkelig HAR dem. Æ prøve å legge tankan bort, det e vanskelig, men i noen øyeblikk klare æ det. Ungan mine….æ kan virkelig dø for dem. Og no førr tia ligg virkelig hjerte mitt på utsia av kroppen. Æ har jo ikke fått nåkka diagnose på han, d e bare redselen min som tære mæ. Og den tære mæ nesten sund, slit i mæ….

 

Også Albert har hatt sitt å stri med. Han slit med pusten så vi har hatt 3 legebesøk fra fredag og frem til og med søndag. Fredag hos fastlegen, der ble d forordna ventoline på babyhaler-ga denne uten effekt da han hosta og hosta og det kom masse slim. Æ trudde han skulle kveles. Så på lørdag fant æ ut at vi måtte til lege igjen som kunne fortelle mæ at den lille tassen ikke va nåkka hypokonder, fordi det surkla og peip i brystet på han-behandlinga blei ventoline på forstøver-uten effekt. Deretter fikk hab adrenalin på forstøver-også dette uten noen effekt. Dro da hjem og så ting an. På Natta fikk han et nytt anfall, men så han klarte d fint, med litt hjelp til hosting, men på mårran fikk han et kjempeanfall der d kom mengder med slim og a orka æ ikke vente lenger- dro på nytt til legen m han. Fikk der komme på barneavdelinga på sykehuset der de lytta på han og mente at dette kom han til å klare- så da dro vi hjem igjen med lovnada om å få komme inn direkte om d kom flere anfall. Men dhar heldigvis gått bra da. Han hoste litt enda, i dag kom de opp masse slim og gugg.

 

Også har vi Linn som tilbrakte halve gårdagen på sykehuset med en øyebetennelse som ikke va noen øyebetennelse. Æ burde fulgt ho, men æ va så sliten at æ klarte ikke. Med ho går d heldigvis bedre. Men så klart e æ redd for ho også..

 

Nei livet skal ikke være bare enkelt et skal være sikkert.

 

 

 

 

 Familien min som æ e så glad i:)

Æ e forelska:)

Ja æ e d, på nytt liksom. Ja i Kent selvfølgelig. Akkurat som om følelsan mine boble over for han. Nyforelska. Han e så fin og så fin og atter så fin. Når æ ser han komme fra jobb om dagan så krible d i mæ. har så løst å være nær hele tia liksom. Akkurat som i begynnelsen på en måte.

 

I et forhold så svinge jo sånne ting naturlig nok, men på en måte så e d som om d e litt forsterka no førr tia. Kan selvfølgelig bli lynings på han, men d går så fort over. Og når æ blir sint så roe han mæ så fort ned igjen. Jada æ vet æ e et følelsesmenneske, alltid vært d og kommer nok alltid til å være d.

Han har vært med p å gi mæ 2 nydelige unga som æ forgude, hadde d ikke vært for han hadde d jo ikke vært dem liksom.  Vi som de fleste andre har jo hatt noen nedtura der vi trudde at d kom til å ta lang tid å komme ovenpå igjen, men d har liksom gått sæ tell etterhvert, og akkurat no førr tia så føles d som om vi kommer nærmere på en ny måte og æ trur han også har d veldig godt.

Æ kose mæ som sagt masse om dagen…har d så fint.

Kent e en veldig lettvint  person. Æ har sagt d før, men i perioda så trur æ han kunne prøvd å leite etter vann i sahara for å gjøre mæ gla, og d e ikke mange som ville gjort d trur æ. I tillegg så synes æ han e så flink med ungan. Vi e slevfølgelig ikke enig om alt som gjeld foreksempel barneoppdragelse, økonomi og mange andre ting, men likevel så e han så rett førr mæ og æ har d så godt sammen med han. I tillegg har han gitt mæ så mange fine flotte minna fra den tia a vi traff hverandre….

Sol sommer og masse nytt på hjemmefronten:)

1. Har fått ny tlf som æ bare rett og slett digge:)

2. E begynt å ta vare på mæ sjøl igjen- solarium første steg på veien, deretter slanke æ mæ, neglan vokser og æ trives som følge av det:)

3. Det e strei i barnehagen så det e litt av ei organisering for å få kabalen til å gå opp, men vi klare det.

4. Æ e visst begynt å bli dårlig i leddan igjen:( Ikke nåkka særlig, som en følge av det e amminga en saga blott. Trist egentlig siden d e siste gang æ skal ha liten baby osv. Men men. E så trist når Albert leite etter puppen for å få sæ en skvett også må æ tilby flaske:( Men d e vel en overgasng så e d glemt for hannes del.

5. Kenten min reise til Oslo om noen få tima, så måtte skynde mæ å få kos før han drar:) Kommer til å savne han selv om han e hjemme om noen få daga.

Livet e for d meste veldig greit førr tia og bra e jo det. I dag kom forresten Emil sine converse sko- skikkelig kul om æ får lov å si d:) Æ har kjøpt mæ ny kul bukse…..Ja d gjør nåkka med en når en begyneå ta tak i livet sitt igjen. Æ har jo alltid tidligere vært rimelig jålat- trur æ skal ta opp den greia igjen, fordi d gir en så masse positivt tilbake.

Tenk at Albert  blitt 3 mnd. E så rart kor utrolig fort tiagår. Om noen få år som kommer til å gå lynfort skal vi følge de her småguttan til første skoledag.

Espen har bestemt sæ for å konfirmere sæ, så han skal æ snakke masse med. vet ikke om æ vil han skal konfirmere sæ siden han ikke trur på gud. Æ regne jo mæ som troende- vet ikke om kristen e rette ordet, men d e sikkert d æ i virkeligheten e. For mæ e ikke d å gå i kirka nåkka ork sånn egentlig….

 

No sitt æ her midt på natta, ser ut på en imelig solfyllt himme og lure på kordan man kan finne på å sove når d e så fint, men både øyan og hode treng nok å kvile sæ for dagen i mårra….

I kveld va æ og MOnika i kjelleren og sola oss, d va så deilig. D e på sats vi e. vurdere om æ skal begynne å trene der på sånn babytrening-mor og barn. Vurdere vurdere….hmmmm Legg ut noen bilda fra siste tiden….

Albert i Ole Brum drakten sin-e han ikke søt?

 

Kent om du les her: Æ elske dæ:)

Ikke verdens beste bilde, men du e den du e:)

flere bilda

emil youghurt ungen…..

 

                                    

emil og tante

 

 

 

thomas e bare nydelig…….

 

lille albert….skatten min…..

 

 

                                                                                               

                                                                                                emil…..

 

helene harefrøken??……neida bare linn som leke sæ……

 

begravelsen til mor……gravid med emil……

 

                                               

                                            ehe….my boobs are ok??? nei vil ikke si det nei….hahaha…..sommeren 2004 i allefall…..

 

 

æ og kenten min……jula 2004…..leeeeeeeenge sia….

 

emil på hoppeloppeland…så det e ikke snakk om fengsel..hihi

 

 

prøve å legge ut bilda

 
Linn lure på koffør æ legg ut d rare bildet der….hehe…..jo fordi æ e rar jo….

 

‘

Ja også så vi sånn ut…..og tia går……

 

 

 

Emil og pappa i fjor sommer….

 

 

Pappa og lille knuppen Albert Iver…..

 

 

Sånne søte små blomsteroppsatsa hadde vi til dåpen til Albert ..Farmor som egentlig kalle sæ mor hadde laga dem….

 

Her e buggisen min…æ digge den:)

 

hmmmm ja ka vil man skrive om sånn egentlig??

Æ kommer egentlig på mye æ kunne ha skrevet om, men æ får det liksom ikke helt ned på papiret om man kan kan kalle d det.

Det har vært masse hendelsa i livet mitt den siste tia, 2 av ungan har vært operert, det har vært masse sykdom, æ har vært opp og ned i humøret mitt av en eller anna, sikkert horminell årsak. Æ vet virkelig ikke.

Det skjer hele tia ting som opptar tankan mine, førr æ e ikke flink til å sette på den bremsa som filtrere inntrykk. Om du ikke skjønne så kan æ nevne den incest saka i Østerike- jævla monster sir æ bare, som gjør nåkka sånn mot ungan sine:( De siste dagan har den saka fra Drangedal og Kragerø tatt opp tankevirksomheta mi, der en pappa rett og slett myrde sin egen lille datter- monster han også.

 

Ellers så e æ begynt så smått å bli litt mer sosial- e begynt å komme mæ litt ut blandt andre folk- ja det treng æ virkelig, det kjenne æ godt. Skal begynne å jåle mæ mer også heretter. E så lei av å gå omtrentlig i morgen kåpa når Kent kommer hjem om ettermiddagan. æ gjør jo ikke det da, men joggedressa e jo tilnærma lik ei morgen kåpe- hehe.

 

Ellers så e det godt å være babymamma til 2 skjønne små- e så forelska i dem begge. JOda følelsan e sterk for alle ongan, men det e nåkka spesiellt nydelig med de små fordi de e så søt, så uskyldig og så avhengig av at vi gir omsorg, passe på dem, gir dem kjærlighet osv osv.

Ellers så har æ en plan omå begynne å trene litt, komme mæ i form, bli kvitt de siste kg som heng igjen etter fødselen….så den som lever vil få e om æ kommer til å klare det…..hehe

 

Ut over dette så skal æ prøve å legge ut litt bilda her…….