Æ har ei tristhet i mæ…..

Æ har sagt d før, dennan bloggen e ikke bare om d “gode liv”, jo fordi d ville blitt en kunstig måte å skrive på førr mæ. D e gjennom skriving man mange ganga kommer sæ gjennom ting, en form for terapi på en måte. Og æ skamme mæ ikke over å ha både ups and downs om æ skal si d sånn.

 

Vel denne tristheta, æ vet ikke ka d e, æ vet ikke ka som kommer tell å skj, men d e akkurat som om kroppen e i beredskap og bare vente på nåkka som kan komme tell å skje. Eller d kan rett og slett være nåkka æ ikke vil gå sånn helt innpå som blei sagt tell mæ i går. Nåkka som virkelig virkelig såra og som æ rett og slett ikke vet om æ noen gang kan tilgi….Eller glemme at blei sagt….

Vel den kom i en oppheta diskusjon mellom mæ og et menneske æ vil si står mæ veldig nær men som æ ikke bor sammen med, så d e ikke nåkka mellom mæ og Kent som gir mæ denne følelsen.

Æ har vært værsyk denne sommeren d skal æ ikke legge skjul på, det e tungt med nesten baer gråværs daga og kald noravind, og æ e ekspert på å glemme kor æ egentlig bor henne. Så æ forvente sol og sommer og musikk på p4….Men den kommer jo aldri og snart melde høsten sæ, skolestart, et nytt barnehageår. På mange måta starte året på høsten, dt e jo da alt skjer…..

 

Men æ vil tllbake til det som såra mæ…..æ kjenne egentlig enda når æ tenke på det at gråten står i halsen på mæ….kjenne tåran som presse på….den va så stygg den kommentaren som blei sagt, æ vil aldri si den engang. Greit man e uvenna, eller diskutere ei sak, men man kan holde sæ førr god tell å si sånn som kan lamme den andre….På hvilken måte har man rett tell som menneske å komme med påstanda og gjøre dem om tell ei sannhet, som stikk så grusomt…Kordan kan man påstå at nåkka va ment annerledes enn d va sagt? Kordan kan man si at æ tolke d sånn eller slik også lage ei sannhet? Æ e sikkert enda sår over den…..

 

Æ e sikkert og definitivt ikke enkel å leve med, æ har mine feil og mangla. MEN æ har også mine gode sie, sånne sie som æ vet om. Om noen foreksempel har d ondt, treng trøst, treng omsorg osv så vet æ at æ e der. At æ stille opp og vil gå veien helt ut, uansett utfall. Æ trekke mæ aldri og sir at no e nok nok, selv om æ vet æ i enkelte sammenhenga burde gjort d, fordi d sleit mæ virkelig ut.

 

Da Mor blei syk, så va æ der, æ kjørte ho tell legen, æ ringte tell ho hver dag, æ snakke med ho omkring sykdommen, æ spurte ho om kordan tanka ho gjorde sæ omkring døden og d at ho skulle forlate oss. Kan hende gjorde æ d, fordi d på en måte gjorde opp for at ho ofte satt aleina. Men æ fikk gjort opp med ho, gjort tellbake på et vis….Da ho fikk konstatert kreft, så va æ der, æ snakka med lege, æ snakka med trygdekontor, søkte på ting og tang ho hadde krav på, æ va daglig på sykehuset hos ho, æ snakka med legan der om kordan medisina ho sto på og ka som burde legges tell og ka som kunn fjernes…Æ va hjemme hos ho hverdag den tia ho va hjemme…..Ikke fordi æ måtte, men fordi æ så gjerne ville.Ho va jo mi “mor” og æ bar vel også en sorg fordi ho skulle reise fra mæ. Derfor ville æ avslutninga skulle være så bra, så gjennomtenkt som overhode mulig…..

 

Æ huske den siste jula ho levde, æ va gravid med Emil da…..va hjemme hos ho og tok julevasken. Vaska hele huset æ og søtra mi, og da vi kom opp på loftet så pakka ho ned veven sin. Da visste æ at d va førr godt, den skulle aldri mere opp og jobbes med av ho….Æ va så glad i ho, den lille teskjekjerringa mi….

Da ho lå på det siste så va æ sammen med ho, æ ordna med prest som kunne gi ho den siste nattverd og æ va sammen med ho da ho døde…På slutten av livet sitt, de siste timan ho levde så va ho likevel reist i fra oss. Ho reagerte ikke på “mor” lengre, ei heller på “mamma” fra ungan hennes, kun d navnet ho hadde båret fra ho va født gjensto……. og d navnet responderte ho på. Men d va sykdommen som gjorde at ho blei sånn borte…..

I tia etter at ho va blitt syk så snakka vi en del om min graviditet, vi snakke på en måte om den som om ho skull være der når babyen kom, men vi visste begge to at da ville ikke ho være der mere. Så vi snakka masse om navn, ka ho syntes va fint osv….*kjenne tåra som trille no* Vel ho døde, ho døde fredelig og æ vet æ gjorde ka æ kunne førr at alt skulle bli bra førr ho.

Æ gjorde som sagt disse tingan fordi æ va glad i ho, fordi æ ville. D va intensjon bak……

Æ vet også at æ som barnebarn gjorde mere førr ho i de mnd der enn flere av hennes egne unga. I ettertid tok æ noen valg som æ for alltid vil stå førr, fordi æ så at nåkka av d som skjedde ikke blei helt bra førr mæ. Men samvittigheta mi va rein når ho døde og i ettertid også. Æ har ikke grått masse etter at ho blei borte førr mæ,men æ tenke på ho og nåkka i hjerte mitt vil foralltid være tomt, så banalt d enn kan høres ut.

Da Albert kom til verden fikk æ lov å hedre ho med å kalle han opp etter ho og far som ho va gift med. Albert Iver. D betydde masse førr mæ å få lov telle å gjøre d, og d kjentes rett….

 

Tellbake til den tristheta som e i dag….den kommer som sagt av nåkka som blei sagt i går. Æ e ikke ufeilbarlig, æ har mine feil og mangla som vi alle har, men som æ innledningsvis sa, den svei, men den hadde ikke nåkka med mor å gjøre…

 

Æ vil bare si at uansett…..Tell mine foreldra som æ elske, telle ungan mine som æ elske enda høyere, tell Kent og mine venna. Kommer dåkker ut førr nåkka vanskelig, nåkka som kjennes så stort at veien blir tung å gå ensom, så vil æ være der, æ vil legge mæ sjøl tell side å gå veien med dåkker, både i medgang og i motgang. Så kan no egentlig de som trur nåkka anna bare tru d…..

 

Til mamma og pappa!

Dåkker e heldigvis hos oss enda og den dagen dåkker kan hende ikke e der mere, så e æ fattig.

Tell Ungan mine.

Uansett ka dåkkr kommer opp i i livet, så e æ der, æ går med dåkker, hjelpe dåkker så godt æ kan….

 

Tell Søstra mi

Det samme gjeld førr dæ også

 

Og Tell Dæ kent.

Uansett ka som skulle ramme dæ i livet så ville æ gått veien med dæ også….

 

Tell venna og bekjente, så lenge d e muligheta, gjeld d samme førr dåkker…..

I medgang og i motgang. Førr mæ e d d som e familie, kjærlighet og omsorg…… 

 

Æ ville gjort d samme førr alle som står mæ nær, både venna og familie.

Æ huske ho avbestillte ukebladet “hjemmet”, d va så merkelig, for når man sir opp et abbonement så gjør man det fordi man ikke vil mere eller andre årsaka. Ho gjorde det fordi ho skulle dø…..

 

Æ hadde som sagt en diskusjon i går som sikkert gikk litt langt, den blei i allefall ikke konstruktiv. D e noen ting æaldri kunne tenkt om andre at dem tenkte…..Så når d da kommer så blir æ så lei mæ, så såra og iallefall når æ tillegges en egenskap æ ikke kjenne mæ igjen i……Den svir….D e den æ rett og slett ikke vet om æ noen gang kan tilgi……

D kan være tungt å være feminin:(

Ja d kan man nok trygt si…Vet ikke helt kor æ skal begynne og ka æ skal begynne med….skal æ begynne med d som skal elller bør skje om mårran? Eller skal æ skrive om det som skal eller bør skje om kvelden? Eller skal æ ta førr mæ kordan d e når man skal pønte sæ til ei begivenhet? Æ vet rett og slett ikke kor æ skal begynne henne……

 

Ta mæ sjøl for eksempel….no e d sommer og etterveksten e sikkert 6 cm lang, burde definitivt ha stripa håret, men æ finn aldri tid til det:(

Æ burde ha nappa øyenbrynan, farga vippan, tatt noen ansiktsmaske, skrubba kroppen, smurt mæ med en god bodylotion før æ smør mæ med en god selvbruner, æ burde filt føttern og lakka tærne, tatt på en tå-ring, æ burde ha barbert leggan eller voksa dem, heldigvis e æ ikke plaga med så mye uønska hår fra naturen sin sie, men still….æ burde gjort d.

No kan d sikkert høres ut som om æ aldri dusje eller sminke mæ, men joda æ gjør d, men å finne tid til ALT som skal gjøres, vel d gjør æ ikke:( Derfor så blir æ litt sånn skippertak menneske, men d stresse mæ å være sånn menneske også, d skal sies. Helst skulle alt vært gjort no…..D e d samme om æ finn ut at æ skal slanke mæ noen kg, helst burde de berømmelige kg vært borte DAGEN FØR  æ tenkte at æ skulle slanke mæ. Om ikke 14 daga før…hehe……

 

Mannfolk dem har d egentlig rimelig greit dem….d eneste dem treng å tenke på e å stusse et evt skjegg innimellom, og e dem sånn som barbere vekk alt til vanslig, så dåne jo dame om dem kommer med sånn gammelt 3 dagers:( Ikke reng dem å tenke på bikinilinja heller, eller en brasiliansk:) D e jo ingen som kreve at dem skal fjerne unødige hår….for hår e jo sett på som litt mandig….

 

Meeeen e vi mandig om vi ikke nappe brynan eller barbere leggan? E vi uhygienisk om vi ikke lage bikinilinje eller tar en brasilian? Ja tenk æ undre mæ over d……Kem som bestemme at man skal se sånn eller slik ut? Ja d undre æ mæ på…..men så e æ jo kjent for å tenke på d mest utrolige også da:) hehe..

 

Sikkert litt ekkelt d æskriv no, menæ lar mæ engasjere av dette her, les; rekalme som e mynta på damer når man skal fronte nye bind. Da kan man i reklamen si nåkka ala det her: “plages du med illeluktende utflod er …bindet for deg.” E d sånn daat om man bruke akurat dette bindet eller den melkesyretbl så blir utfloden mindre illeluktanes?????? Man ser  ALDRI en reklame på tv som e mynta på menn og evt gammelt gugg som ligg under forhuden!! Men d e jo sant…..Den som evt har sett en sånn reklame ta kontakt!!!! Faktisk så finnes d truseinnlegg for menn som skvette litt, men i reklamen så e d dame d foukseres på. E d sånn at tisslukta til dame e verre enn menn sine? Eller kan hende e d sånn at vi damer e mer hygienisk, så d e derfor dem reklamere mot oss?

 

Når man ser reklama på tv retta mot den mannlige garde så e d gjerne en sånn type reklame der man ser en hærskare av dame på jakt etter mannen som bruke d aktuelle produkt. Kan ta axe for menn som et godt eksempel.Sannheta e at hadde Kent kommet med axe hadde æ kasta opp, d e en drittdeo!!

 

Man kan saktens spørre sæ kor langt likestillinga e kommet egentlig…..Vi godtar jo på sett og vis at vi e “sur” der nede og treng alaskens hjelpemidla førr å få bukt med problemet, mens menn dem kan spraye sæ med litt axe som lukte død og pine, still så e d hundrevis av damer som ligg langflate etter dem. Personlig så e æ glad akkurat den bare e reklame….hehe….

 

Men men…..æ skal no saktens få tid til å ta etterveksten, stusse håret, maske mæ,skrubbe mæ, sminke

mæ osv osv……For tid e vel d æ har mest av? *kremt*

 

 

Tenk å måtte lide sånn for skjønnheten:)

En sånn 3 dagers som dette blir ofte definert som sexy! Forstå d den som kan:)

De viktigste i mitt liv…..

 Et av de fineste bildan av mæ og Kent….. Æ virkelig elske dæ!

 

 Beviset på ka kjærlighet kan føre til….Emil…se bort fra 30 kg pålagt  under svangerskapet og et hovent ansikt etter en hard fødsel:)

 

 

 

 

 Frida gir også masse kjærlighet og e en del av vår familie…..Også får vi masse fra ho også…..

  Emil skatten min på vei til legeakt med kjempehøy feber

Men søt det e han. Vakker prinsen til mamma:)

 

 Linn Ida…..ho e så pen ho også og æ e så glad i ho:)

 

 

 Thomas go gutten min:)

 

 

 Albert skatten:)

 

 Albert på syehuset.

 

 

 Espen go gutten og mamma sin lille pappa:)