I mitt tilfelle gjør det d førr tia. Det gjelde ungan. Har funnet 3 kule litt bak i nakken på Emil og som den evige peesimisten æ e så tenke æ d verste frem til d motsatte e bevisst. Legen, ja æ dro til legen bare noen tima etter at æ oppdaga dem, hadde da hatt et skikkelig skrikeanfall på natt pga redsel. Lille ungen min som æ elske så ubeskrivelig høyt. Legen sa d ikke va farlig og at æ ikke måtte bekymre mæ, men om de fortsatt e der om noen uke så må han sjekkes mer opp. Æ kjenne på de hele tia…Vurdere om de e blitt mindre eller om de fortsatt e der….om de e blitt større. Æ e så redd, så redd det skal være nåkka. E så redd at æ nesten ikke vil skrive om det fordi d da blir ståanes kor redd æ e. Emil skatten min. 
Det e på mange måta veldig godt å være så glad i ungan sine, men ondt også fordi man aldri har den optimale garantien på at man virkelig HAR dem. Æ prøve å legge tankan bort, det e vanskelig, men i noen øyeblikk klare æ det. Ungan mine….æ kan virkelig dø for dem. Og no førr tia ligg virkelig hjerte mitt på utsia av kroppen. Æ har jo ikke fått nåkka diagnose på han, d e bare redselen min som tære mæ. Og den tære mæ nesten sund, slit i mæ….
Også Albert har hatt sitt å stri med. Han slit med pusten så vi har hatt 3 legebesøk fra fredag og frem til og med søndag. Fredag hos fastlegen, der ble d forordna ventoline på babyhaler-ga denne uten effekt da han hosta og hosta og det kom masse slim. Æ trudde han skulle kveles. Så på lørdag fant æ ut at vi måtte til lege igjen som kunne fortelle mæ at den lille tassen ikke va nåkka hypokonder, fordi det surkla og peip i brystet på han-behandlinga blei ventoline på forstøver-uten effekt. Deretter fikk hab adrenalin på forstøver-også dette uten noen effekt. Dro da hjem og så ting an. På Natta fikk han et nytt anfall, men så han klarte d fint, med litt hjelp til hosting, men på mårran fikk han et kjempeanfall der d kom mengder med slim og a orka æ ikke vente lenger- dro på nytt til legen m han. Fikk der komme på barneavdelinga på sykehuset der de lytta på han og mente at dette kom han til å klare- så da dro vi hjem igjen med lovnada om å få komme inn direkte om d kom flere anfall.
Men dhar heldigvis gått bra da. Han hoste litt enda, i dag kom de opp masse slim og gugg.
Også har vi Linn som tilbrakte halve gårdagen på sykehuset med en øyebetennelse som ikke va noen øyebetennelse. Æ burde fulgt ho, men æ va så sliten at æ klarte ikke. Med ho går d heldigvis bedre. Men så klart e æ redd for ho også..
Nei livet skal ikke være bare enkelt et skal være sikkert.
Familien min som æ e så glad i:)
