Det e natta no….

Og her sitt æ og skal prøve å skrive nåkka fornuftig. Men om æ gjør d e jo et anna spm. Og spm e ikke nåkka æ e flink med. Like best å stille dem enn å svare.

Men d e natt no og her sitt æ. Litt sånn på en depp på en måte. Sikkert bare litt premenstruell. E fortsatt så redd for lille Emil min. D der gneg mæ liksom. Det har vært så mye i e siste mnd. Både Linn og Emil har vært operert, Albert masse hos lege, æ begynne å få gikta tilbake, smerte smerte smerte. Før operasjonan så va Emil masse syk, hadde gått uforklarlig ned i vekt, eller rettere sagt la ikke på sæ sånn som han skulle. Så æ lure på om æ e litt sliten førr tia. Kjenne liksom at d ikke e så mye som skal skje før æ tar til tåran. Nei huff d e ikke like greit bestandig.

 

Når æ sitt her å skriv så glemme æ litt av at alle kan lese så nn hypotetisk sett, men d e godt å skrive ned bekymringe man har, man legg liksom nåkka fra sæ på en måte.

I min situasjon så e d liksom så masse man skal huske på. Også innser man at man omtrent ikke får halvparten med sæ. Må huske ta bilda av ungan, gjerne filma mere, vært mer sammen med dem, huske å si at man e glad i dem og kor mye dem betyr, føle ikke æ får gjort alt d like mye til dem alle. Blir veldig mye de små også kommer på en måte de store litt i skyggen. Men dem e her i hjerte mitt, i sinnet mitt i minnet mitt. Linn da ho a lita og lå på magen min om natta, kun der ho kunne ligge for å få sove. Da va ho lita da. Ho va så nydelig og da æ så på ho så smelta hjerte mitt og plutselig en dag va ho bare stor. Kor blei tia av hen? Alle de åran. I tillegg har d vært mye mellom oss som æ skulle ønske aldri hadde vært der. Men uansett ho e jenta mi og æ e så glad i ho og ønske at verden skal åpne sæ førr ho på beste måte.

 

Espen nr 2 i mi rekke….huske da han kom til oss nydelig liten gutt va han, glemme ikke da han va sånn ca 5-6 år og fant sin favortittsang med Steinar Albrigtsen-mamma kan vi spelle stay with me? Eller da han fylte 2 år og va den stolteste lille som ENDELIG  fikk sin egen traktor. Bila og traktora va d største i hans verden. den gang, i dag e d data data data.

 

Thomas som lurte på om han va gift med lille Lotte da han va 3 år og æ fortalte han at æ og pappa va gift. Vi gikk forbi Domkirka den gangen da æ sa at der blei æ og pappa gift. Han va så søt den lille gutten. Eller da han og Lotte ripa opp bilen vår 2 år gammel på ferie i Sverige. Vi kunne jo ikke bli sur på dem. I dag e d venna og kjæresta han e opptatt av. Og kontakten med Lotte e for min del en saga blott.

 

Emil….ka skal æ si om den lille skøyeren som daglig finn på masse sprell, som i går fant ut at det går an å grise med vann på kjøkkenet og som deretter sørga for delvis oversvømmelse der ute:) Emil som trur at alle søskenan hete Epen-les;Espen:)

 

Albert e også en liten med sin egen lille personlighet. Pr dags så finn han ikke på så mye, men d kommer vel. Han smile no og e så fornøyd med bare å bli underholdt av alle de han har rundt sæ.

 

Summ summarium; æ e så ubeskrivelig glad i de her ungan mine, så redd verden skal være hard og tøff mot dem, så redd ting skal gå galt, men på den andre sia så gla førr at d va akkurat dem som kom til mæ, som har lært mæ å bli mamma på godt og ondt. Æ e så glad for at akkurat disse ungan lære mæ ka virkelig kjærlighet e. De har sine særegenheta på hver sin måte, noen bedre enn andre. Uten dem ville livet mitt og verden vært en trasig plass. Derfor e æ sååååå uendelig takknemligog glad førr at æ har dem alle 5. Dem e kjærligheta i livet mitt. Linn på ferie i Tyrkia 2005

 

 Espen i Tyrkia

 

 

 Thomas på fotballturnering.

 

 

 Emil st hans i fjor.

 

 

Når hjerte ligg på utsiden av kroppen…..

I mitt tilfelle gjør det d førr tia. Det gjelde ungan. Har funnet 3 kule litt bak i nakken på Emil og som den evige peesimisten æ e så tenke æ d verste frem til d motsatte e bevisst. Legen, ja æ dro til legen bare noen tima etter at æ oppdaga dem, hadde da hatt et skikkelig skrikeanfall på natt pga redsel. Lille ungen min som æ elske så ubeskrivelig høyt. Legen sa d ikke va farlig og at æ ikke måtte bekymre mæ, men om de fortsatt e der om noen uke så må han sjekkes mer opp. Æ kjenne på de hele tia…Vurdere om de e blitt mindre eller om de fortsatt e der….om de e blitt større. Æ e så redd, så redd det skal være nåkka. E så redd at æ nesten ikke vil skrive om det fordi d da blir ståanes kor redd æ e. Emil skatten min.   Det e på mange måta veldig godt å være så glad i ungan sine, men ondt også fordi man aldri har den optimale garantien på at man virkelig HAR dem. Æ prøve å legge tankan bort, det e vanskelig, men i noen øyeblikk klare æ det. Ungan mine….æ kan virkelig dø for dem. Og no førr tia ligg virkelig hjerte mitt på utsia av kroppen. Æ har jo ikke fått nåkka diagnose på han, d e bare redselen min som tære mæ. Og den tære mæ nesten sund, slit i mæ….

 

Også Albert har hatt sitt å stri med. Han slit med pusten så vi har hatt 3 legebesøk fra fredag og frem til og med søndag. Fredag hos fastlegen, der ble d forordna ventoline på babyhaler-ga denne uten effekt da han hosta og hosta og det kom masse slim. Æ trudde han skulle kveles. Så på lørdag fant æ ut at vi måtte til lege igjen som kunne fortelle mæ at den lille tassen ikke va nåkka hypokonder, fordi det surkla og peip i brystet på han-behandlinga blei ventoline på forstøver-uten effekt. Deretter fikk hab adrenalin på forstøver-også dette uten noen effekt. Dro da hjem og så ting an. På Natta fikk han et nytt anfall, men så han klarte d fint, med litt hjelp til hosting, men på mårran fikk han et kjempeanfall der d kom mengder med slim og a orka æ ikke vente lenger- dro på nytt til legen m han. Fikk der komme på barneavdelinga på sykehuset der de lytta på han og mente at dette kom han til å klare- så da dro vi hjem igjen med lovnada om å få komme inn direkte om d kom flere anfall. Men dhar heldigvis gått bra da. Han hoste litt enda, i dag kom de opp masse slim og gugg.

 

Også har vi Linn som tilbrakte halve gårdagen på sykehuset med en øyebetennelse som ikke va noen øyebetennelse. Æ burde fulgt ho, men æ va så sliten at æ klarte ikke. Med ho går d heldigvis bedre. Men så klart e æ redd for ho også..

 

Nei livet skal ikke være bare enkelt et skal være sikkert.

 

 

 

 

 Familien min som æ e så glad i:)

Æ e forelska:)

Ja æ e d, på nytt liksom. Ja i Kent selvfølgelig. Akkurat som om følelsan mine boble over for han. Nyforelska. Han e så fin og så fin og atter så fin. Når æ ser han komme fra jobb om dagan så krible d i mæ. har så løst å være nær hele tia liksom. Akkurat som i begynnelsen på en måte.

 

I et forhold så svinge jo sånne ting naturlig nok, men på en måte så e d som om d e litt forsterka no førr tia. Kan selvfølgelig bli lynings på han, men d går så fort over. Og når æ blir sint så roe han mæ så fort ned igjen. Jada æ vet æ e et følelsesmenneske, alltid vært d og kommer nok alltid til å være d.

Han har vært med p å gi mæ 2 nydelige unga som æ forgude, hadde d ikke vært for han hadde d jo ikke vært dem liksom.  Vi som de fleste andre har jo hatt noen nedtura der vi trudde at d kom til å ta lang tid å komme ovenpå igjen, men d har liksom gått sæ tell etterhvert, og akkurat no førr tia så føles d som om vi kommer nærmere på en ny måte og æ trur han også har d veldig godt.

Æ kose mæ som sagt masse om dagen…har d så fint.

Kent e en veldig lettvint  person. Æ har sagt d før, men i perioda så trur æ han kunne prøvd å leite etter vann i sahara for å gjøre mæ gla, og d e ikke mange som ville gjort d trur æ. I tillegg så synes æ han e så flink med ungan. Vi e slevfølgelig ikke enig om alt som gjeld foreksempel barneoppdragelse, økonomi og mange andre ting, men likevel så e han så rett førr mæ og æ har d så godt sammen med han. I tillegg har han gitt mæ så mange fine flotte minna fra den tia a vi traff hverandre….

Sol sommer og masse nytt på hjemmefronten:)

1. Har fått ny tlf som æ bare rett og slett digge:)

2. E begynt å ta vare på mæ sjøl igjen- solarium første steg på veien, deretter slanke æ mæ, neglan vokser og æ trives som følge av det:)

3. Det e strei i barnehagen så det e litt av ei organisering for å få kabalen til å gå opp, men vi klare det.

4. Æ e visst begynt å bli dårlig i leddan igjen:( Ikke nåkka særlig, som en følge av det e amminga en saga blott. Trist egentlig siden d e siste gang æ skal ha liten baby osv. Men men. E så trist når Albert leite etter puppen for å få sæ en skvett også må æ tilby flaske:( Men d e vel en overgasng så e d glemt for hannes del.

5. Kenten min reise til Oslo om noen få tima, så måtte skynde mæ å få kos før han drar:) Kommer til å savne han selv om han e hjemme om noen få daga.

Livet e for d meste veldig greit førr tia og bra e jo det. I dag kom forresten Emil sine converse sko- skikkelig kul om æ får lov å si d:) Æ har kjøpt mæ ny kul bukse…..Ja d gjør nåkka med en når en begyneå ta tak i livet sitt igjen. Æ har jo alltid tidligere vært rimelig jålat- trur æ skal ta opp den greia igjen, fordi d gir en så masse positivt tilbake.

Tenk at Albert  blitt 3 mnd. E så rart kor utrolig fort tiagår. Om noen få år som kommer til å gå lynfort skal vi følge de her småguttan til første skoledag.

Espen har bestemt sæ for å konfirmere sæ, så han skal æ snakke masse med. vet ikke om æ vil han skal konfirmere sæ siden han ikke trur på gud. Æ regne jo mæ som troende- vet ikke om kristen e rette ordet, men d e sikkert d æ i virkeligheten e. For mæ e ikke d å gå i kirka nåkka ork sånn egentlig….

 

No sitt æ her midt på natta, ser ut på en imelig solfyllt himme og lure på kordan man kan finne på å sove når d e så fint, men både øyan og hode treng nok å kvile sæ for dagen i mårra….

I kveld va æ og MOnika i kjelleren og sola oss, d va så deilig. D e på sats vi e. vurdere om æ skal begynne å trene der på sånn babytrening-mor og barn. Vurdere vurdere….hmmmm Legg ut noen bilda fra siste tiden….

Albert i Ole Brum drakten sin-e han ikke søt?

 

Kent om du les her: Æ elske dæ:)

Ikke verdens beste bilde, men du e den du e:)