Og bare d e jo både godt og trist på samme tid. På en måte e d godt at tia går, men samtidig gården jo såååå utrolig fort at man nesten ikke får snodd sæ før nåkka nytt e på vei.
Året 2007 har vel iteorien vært et helt vanlig år, med vanlige gjøren og laden. Ungan går på skolen, Kent jobbe, æ begynte å jobbe etter permisjonen, men va snart ute i sykemelding igjen pga ny liten verdensborger på vei. Emil vokser og trives og vi ser jo forandring hver dag, han vise oss nye ting han kan og klare. Linn bor foreløpig i kjelleren, men snakke om å flytte, vi har fortsatt verdens snilleste leieboera. Vi har det vel jevnt over rimelig alminddelig eller veldig fint, alt etter kordan man ser det.
Æ e som sakt inne i min 30 svangerskapsuke, og det bgynne å merkes godt. E ofte sliten ( sir det ikke for å klage) men æ begynne å bli stor no. Merke æ treng å sove mer enn tidligere, akkurat som en gamling som plutselig duppe av..hehe Uansett æ merke det med søvn, men det har kan hende med at æ ofte sover dårlig om natta. Æ merke også at æ e mer irritabel, selv om æ ikke e sånn superhormonell, som æ va forrige graviditet.
Jaja… man skal ikke klage, tross alt e æ heldig, æ får lov å merke mæ et nytt liv som skal komme til oss, kjenne sparkan han gir fra sæ,kjenne på mæ at han vokser for hver dag. På den måten e æ heldig! Likevel e det nåkka anna denne gangen, han e liksom ikke nåkka selvfølgelighet, æ kjenne hver dag etter liv, ette sparkan hanskal gi mæ, kjenne om alt e som det skal eller om nåkka e galt på nåkka måte. Tenke mye på om det skulle skje han nåkka, e redd for han. Selv om de ikke e sånn så føle æ liksom at det e kun æ som kjenne han, vet kem han e,e glad i han. Et slags instinkt på en måte….hm æ vet ikke, e bare sånne rare dumme tanka æ gjør mæ av og til. 2007 e i allefall det året i mitt liv der æ går gravid for aller siste gang, før no e det stopp. Heretter skal æ gi kirurgan nåkka å gjøre:)
Skal forresten få Kent til å hente ned alt babytøyet å begynne så smått å gjøre det klart, førr vi vente jo på han lille lillebror. E litt rart å tenke at Emil den lille babyenvår skal bli storebror, en merkelig tanke e det. Jo d må æ jo si….Emil e begynt med tøybleia og det e en supersuksess!!!!! Det kan æ anbefale til alle med unga som lett blir sår i stumpen.
Mye tull og frem og tilbake her inne i dag….kor e oppsummeringa av 2007???????
Har jo så mye på hjertet som vil ut.
Det har jo skjedd andre ting også da…Emil e begynt i barnehage og der stortrivs han, selv om det av og til e litt kjedelig at mamma må gå, men totalt så trives han. Kent sa æ jo innledningsvis jobbe, men førr han har det jo vært et spennene år siden han e begynt i ny jobb som inspektør på Stakkevollan skole. Sikkert litt rart for han å si farvel til Kaldfjord som har vært base i flere år. JOda og litt lengre vei til jobb og litt mindre fri siden han no jobbe med nåkka anna enn bare undervisning. Sommeren 2008 vil jo bli en indikator for hannes del som e vant med ferie en laaaaaaang sommer, men som da kun får 5 uke!!!!
Denne nyttårsaftene skal vi ha ungan igjen. Som vanlig får æ sistår kalkun på menyen, den skal vi vel lage i lag æ og Kent, men waldorfsalaten ogdesserten må vel æ stå for. Det hadde sikkert vært kos å invitere noen på middag, men i år kjenne æ ikke at æ klare, vi e så mange bare i vårs lille familie, at det får være nok+ graviditeten da.
Kent og ungan skal på bowling i mårra sammen med Raymond og hannes nevø, så det blir jo også en koselig greie sikkert. Æ like jo også å bowle, men av redsel for å bli tatt for å være ei bowlingkule skal æ holde mæ unna:) Æ og Emil skal på jysk å se etter noen fine stoffa. Skal nemlig prøve å sy en vognpose som æ har tenkt på i flere mnd. Æ forsåvidt mange plana fremover omkring ting æ har løst å holde på med, men skal holde det for mæ sjøl inntil æ vet om æ kommer mæ så langt eller ikke.:)
Ellers så hadde vi jo en ferie i sommer som i perioda går gjennom hode mitt, e litt usikker på om det e fordi den va som et mareritt eller om underbevisstheta fortell mæ kor fin den va. Uansett vi overlevde den no:))
Jula 2007 va greiere enn det æ trudde den kom til å bli siden ungan va borte. Vi va hjemme hos Kent sin familie og det va faktisk veldig koselig der, mye mer enn det æ forventa. Ting gikkrolig og greit for seg til tross for en hyper liten Emil, som faktisk klart kvelden bra elv om han ble trøtt etterhvert. Vi spiste god mat(ribbe) Æ trudde æ ikke likte den, men det gjorde æ faktisk. Ellers så fikk æ det æ ønska mæ fra ønskelista mi. Kent fikk vel også det han likte og til Emil kom det masse fint, men stort sett bare klær. Neste jul må vi nok ønske mer leka til han siden han da skjønne mer enn denne jula.
Juletreet har stort sett fått stå i fred, men av og til kjenne Emil at det e en stoooor fristelse med alle kulene der og da bare må han tapå dem, plukke dem av. Av og til kjenne vel både æ og Kent at det kan være en prøvelse med alt som skal utforskes, men det går no greit. Når vi kommer å legg oss om kvelden og den søte lille skatten lig der forsvinn vel oppgittheta og man e bare så glad for hvert minutt med ungan og Emil spesiellt.
Emil ja…..hele 2007 har han gått på babysvømming og han e blitt kjempeflink, det skal sies. Han e så lite redd i vann at til og med svømmelæreran har kommentert at han e den minst redde ungen dem har opplevd i sin karriere!!! Det sir vell litt om aktivitetsnivåe til den lille rakkeren!!
I den eksterne familien så har det vel vært så som så. Etter at mordøde blei vel egentlig mye borte med ho. Noen av de man tidligere så på som familie ble vel også borte av årsaka som pleie å dukke opp når noen blir borte. Men skal æ være ærlig så e vel ikke det nåkka savn for min del, mange av dem har æ ikke hatt kontakt med de siste åran uansett. E rart å tenke på at det snart e 2 år siden ho gikk bort. Men ho leve likevel videre i tankan mine (dypt).
Sånn totalt sett så har vi det greit og bra. VI som alle andre familia har vel opptura og nedtura, men jevnt over fint. Vi har plana æ og Kent for ka vi ønske fremover med hus og hjem. Kent ønske å ta i bruk kjelleren, mens æ ønske nytt hus…..stort hus med goooood plass til alle. Vi får se kem som trekke det lengste strået til slutt.
Våren 2007 fikk æ et av mine anfall og fikk såå løst å fløtte, men siden lille spire kommer, siden Kent fikk ny jobb så ser det ut som om det ikke blir nåkka av foreløpig i allefall……Men æ har likevel ikke gitt opp den tanken på sikt….
Min plan for 2008 e jo å være hjemme med nyskatten, høsten tenke æ skal gå med til skolegang. Tenke å søke mæ på videreutdanning i psykisk helsevern. Både fordi æ vil stige i lønn og pga mulighetan en sånn jobb vil gi mæ der æ e i dag.
Uansett så vil æ si til den eller de som les……GODT NYTTÅR!!!!!
