26 uke gravid…..

Og snart e det jul atter en gang. Æ glede mæ som vanlig på mange måta, men på andre måta blir den litt trist siden guttan skal være hos Tom. Joda æ har jo vært gjennom akkurat det dær før, men likevel det e nåkka med jula og ungan og forventningen demmes, gleden dem vise…..Huff æ kommer til å savne dem.

På en anna måte e det jo litt greit også, e jo ganske langt på vei no, så æ slipp liksomdet stresse med mat og pakka og mer pakka og moderering og be den ene vente med oppakking til man har sett ka den andre får osv….For sånn kan det faktisk være når man har flere unga. Og vi har jo 6 til sammen.

Men først kommer adventa….ei koselig tid. Huske for 2 jule sia da æ blei gravid med Emil, testen blei tatt, Kent satt å retta norskstila førr klassen,  han bakte pepperkake førr å ha i vinduet på skolen, den dagen tok æ testen ogden va positiv. Kommer aldri til å glemme den søndagen. Om kvelden gikk vi tur til faren hannes og da snakka vi på veien om det som skulle komme. Vi visste jo ikk da at det va lille Emil.

Tilbake til pepperkakebakinga Kent gjorde førr klassen sin….kor snill han må ha vært med de ungan. Dem kommer garantert til å huske han når dem blir voksen. Æ e så glad i han førr den sia der han vise omsorg og bryr sæ om…..Får liksom aldri sakt det masse nok.

Ja så va det tilbake til 26 uke gravid. Æ må snart begynne å ta bilda av magen som vokser og vokser. Vil jo ha minna fra denne graviditeten også liksom, til tross for at æ legg på mæ og ikke e så snaisen lenger. Æ synes no egentlig ikke man e så snaisen når man vagge omkring med bekkenløsning til oppover øran. Det verste e at det e bare noen uke til han lille kommer. Tenk han skal gjøre Emil til storebror. Lille Emil…….

Æ e ikke på langt nær så sentimental denne gangen som æ va forrige svangerskap. Det går greit, e liksom ikke DEN  tårepersa. Kan ikke huske sist tåra har trilla sånn i regi av graviditeten. Ser bort fra når æ les på bloggen til Heidi da, der ho skriv om Minstemann. Forresen æ skal ikke lyge, æ grein mye sånn hormonellt i den tia den lille gutten va syk, før han døde. Men no har det verste hormonelle gitt sæ.

Vi snakke no om navn, og tenke litt på Kristoffer. Æ ser liksom førr mæ en liten gutt med blondt litt krøllat år, shorts og rød genser og noen skrubbsår på knærne—–Det e Kristoffer:) Men så e æ litt usikker også da…….Kent e ikke. Vi har også snakka om Lars Erik, vel æ helle vel litt mer mot Kristoffer da. Men vi får se.

Æ begynne å glede mæ til å se han, holde han og vise han frem. Klare ikke helt å se førr mæ kordan det blir å være nybakt mamma igjen, men det kommer vel naturlig når han e her. Regne æ no med i allefall. Det har no pleid å gjøre det:)

Æ nyt å kjenne sparkan i magen. Det e tross alt siste gang æ skal være gravid. Æ sa det til Kent i går at det e en litt vemodig tanke:) Hallo e æ en idiot eller? Hehe……Mn det e no sånn æ føle det og kjenne det. På den andre sia så blir man jo lei av å være gravid og gå rundt å kjenne sæ feit og ufremkommelig. Man ser på klær, andre pene damer som liksom e så fresh og trendy og her går æ med magen oppunder haka og en baby på fanget og e liksom ikke trendy i det hele tatt. Takk Kent for at du holder ut!!:)

Æ har liksom forandra mæ sånn på det området der. Før så sminka æ mæ hver dag, kjøpte masse kær, parfyma, gikk ut på byen og va vel ikke helt ut. I dag e det liksom greit med noen fine klær, litt stæsj i håret når man liksom “pynte” sæ, thats it liksom. E ikke mye trendy her nei, det kan æ trygt si. Og fargekombinasjonan e liksom ikke helt etter boka bestandig. Jada æ ser det, det e ei gamme dame, ei sliten sådan æ beskriv:) Men sånn e det, det e ungan æ synes skal prioriteres når det kommer til klær. Kent har vel også naturlig nok fornya sæ en del i høst. Men han må det pga jobben sin også da.

Ellers skal æ FERDIGSTILLE  prosjekt kjøkken i disse dager. Blir fint å få det helt ferdig og få vaska huset snart. Så før æ går å tar kvelden skal æ male de siste listen….Så æ sir som Otto Jespersen….HADET!!!

Æ gidde ikke BARE koseprat…..

For dete ting som skurre her. Emil vil som vanlig ikke sove. Eller han sover en times tid etter leggetid, for så å våkne. Vi egynne å bli sliten begge to av det her. E nesten sånn at kveldstell og elgging blir litt meningsløst siden det ikke e nåkka kveld han tar ( Emil)

I kveld blei det krangel mellom mæ og Kent. Han føle at æ e ute etter å ta han fordi han gjør alt feil ,mens æ synes han e vanskelig fordi han ikke gidde å ta til sæ det som æ sir, og om han gjør det blir argumentet at han gjør det han får beskjed om!!! Mens æ synes at han….huff æ vet ikke……Æ e bare møkka lei i dag:(

Det e ikke Emil si skyld at han ikke får sove, men æ kjenne det gjør nåkka med humøret å ha unga sammen med sæ omtrent døgnet rundt. Og når man begynne å anklage hverandre da e liksom litt av løpet kjørt spør du mæ……

Det viktiste tenke æ e jo at man klare å være enig, at man klare å ha en FELLES  strategi o kordan man skal gjøre ting, det har ikke vi:( Dessverre kan man jo si, men for å få en felles strategi må man kansje prate og bli enig. Vi e ikke der enda trur æ. For oss e det viktigst å være den som har klart å få Emil til den aktuelle kvelden. Og beskyldningen dem hagle….

Æ kjenne også at æ e sliten i dag, lunta e kort og æ føle at æ får ikke gjort de tingan som æ sett mæ fore. Eller det e liksom ikke tid til mine ting, æ skal liksom prøve å snike dem inn mellom alt det andre som e, men det blir ikke plass.

I dag hadde æ tenkt mæ på messe, men kom æ mæ dit? Neida, joda sikkert min egen skyld, men æ føle ikke at tia mi strekk til. Æ måtte faktisk legge mæ på sofa og slappe av…….I stedenfor. Æ skal kan hende ikke klage, men vet du æ gidde ikke sitte her å skrive ned masse dill og dall i dag som æ føle e bare svada, når det e helt andre ting som opptar mæ.

Æ burde kansje gått inn til Emil og avløyst Kent- han ligg sammen med Emil for å få han til å sove, men æ gidde ikke, kjenne ikke at æ vil……Ikke pga av Emil men på grunn av diskusjon/krangelen vi har hatt om kring det her.

Æ burde kan hende ikke legge tankan min her heller, men akkurat no bryr det mæ ikke…..Æ e menneskelig, og det e menneskelig å være på etterskudd med energi, menneskelig å være sint utafor og lei, menneskelig å ikke ha løst til å være på tilbudsia……

Vi slit med sovinga…..

Ikke vi, æ og Kent, men lille skatten vårs. Hver kveld e han kjemptrøtt, men etter å ha sovet 1 time eller 2, så våkne han og skrik og skrik, ja han e faktisk rasanes. Han vil opp, SKAL  IKKE sove mere. Og ferdig med det. Æ og Kent synes det e litt slitsomt, ja det e slitsomt. Spesiellt no når  æ begynne å merke mere og mere til den lille inne i magen. Æ tenke av og til på dette her: Siden ca 2 mnd før æ fikk Emil slutta æ å sove hele natta, va oppe hver natt- måtte på do- krampe i leggen- tungt å snu sæ pga stor mage osv- Så kom Emil, og med liten baby i huset sir det sæ sjøl at man ikke kan forvente å sove natta gjennom- og sånn har vi det enda- han e våken, enten om kvelden, eller hver natt forlange han SERVICE- mat- flaske, og da e d bare å stoltre sæ opp og orden det da. Om ei stund kommer så lille skatt nr 5!! Da har vi to- en storbaby og en liten baby,mest sannsynlig sover ikke han natta gjennom han heller det første året. Det vil egentlig i praksis si nåkka sånn som dette- Fra æ va va 5 mnd på vei med Emil- april 06 og frem til ca mars-april 09 skal etter retten æ ikke kunne sove 1 hel natt!!!! TENK PÅ DET når dåkker klage over å være trøtt osv……

Vi kommer nok over denne kneika der Emil slit med å få sove. Æ trur han e begynt å drømme, også e han blitt mammadalt. Mamma skal liksom hele tia, men han e no glad i pappa også da……Emil e så snill og god med oss alle. Når det gjeld denne manglende sovinga på kvelden e den no egentlig verst for han, som e nødt til å slite sånn med å få det til…….

En dag denne uka når æ kom for å hente Emil i barnehage hadde han faktisk sovna av ute på akebrettet i barnehagen. Og etterpå sov han i 4 og en halv time, hvilket både æ og Kent e enig om e altfor lenge for han.

I går 16 November va æ og Kentpå ultralyd og så den lille i magen som skal komme. Vi fikk bildeav han i 3d format, hvilket visste ansiktstrekkan hannes. Vi begynne å glede oss begge to no. Det blir morsomt for Emil å få en liten lillebror å leke med. Æ trur dem kommer til å ha masse glede av hverandre i åran som kommer……

Æ e jo 24 uke på vei no…..Herregud de ukan har sprunget av gårde, akkurat som om æ ikke har tid til å tenke på graviditeten, akkurat som om den bare e der……Ja han e jo der selvfølgelig, men æ reflektere ikke ¨å mye over det som forrige gang. Det æ like aller minst med å være gravid e alle kg som kommer snikanes og at det blir tungt etter hvert som bekkenløsninga fremtrer, hvilket e begynt. I kveld måtte æ få hjelp av Kent til å kle på mæ sokkan foreksempel…..

Thomas har forresten hatt bursdag. Nestminste Skatten min e fyllt 11 år og begynne å bli stor gutt no. Vi ga han pengegave, så kan han sjøl finne ut ka han vil gjøre ,med pengan sine. Rart å tenke på egentlig……For 11 år sia fikk æ Thomas, va 3 barns mamma i en alder av 26 år. Følte vel på mange måta at han skulle være den siste ungen æ fikk. Æ va gift og hadde hus en anna plass, visste ikke om Kent, eller kem han va……Også gikk vi egentlig der i verden både æ og han og visste ikke st det skulle bli oss……Det e en snål tanke egentlig…..

I dag bor æ sammen med han, vi har en unge i lag, æ e 4 barns mamma og vente på å bli 5 barns mamma og til sammen med Krister har vi faktisk 6 unga. Tenk det 6 av dem!!!:)

Æ lure av og til når æ tenke for mæ sjøl om det kommer til å gå smertefritt fremover, med ungan osv, æ bekymre mæ litt over det, e  redd æ ikke skal ha tid til Thomas OG Espen som faktisk også treng masse omsorg og kjærlighet. Æ trur og håpe så at det skal gå bra med dem……..

Snart e det jul igjen. Denne jula blir vi aleina æ, Kent, Emil og evt Linn. Det blir rart…….Idag skreiv æ ønskeliste for oss og alle ungan. I Kent sin familie e d vanlig å ha, så kan man kjøpe nåkka folk ønske sæ, i stedenfor å kjøpe nåkka som blir ligganes i et skap eller lignanes…….

No begynne æ å bli trøtt…..Skal ta kveld og ha mæ litt søvn…….