Æ har undra mæ på det de siste dagan og etter begivenheten vi har gått gjennom. Vi starta ferien så frydefull den siste fredagen i juni med kurs for Vestlandet ( En plass som hete Hersvikbygda) Kent kommer derfra. Æ og Kent med mine og din og en felles unge, samt lille Frida. Turen nedover gikk over all forventning og på en sånn måte man regne med, med litt idyll og litt krangel mellom ongan osv. Vi hadde noen uforglemmelige daga der nede, selv om været ikke hver eneste dag va på sitt beste. Nesten hver dag va Kent ute med ongan å fiska, selv om fisken ofte uteble. En dag tok vi en fin sightseeing med en lokal båt til en del av de øyen som e der nede, og d va en en uforglemmelig tur, man fikk virkelig sett vill og vakker natur!! D anbefales!! Æ som e d man kan kalle HYSTERISK redd for kryp o andre ekle vesen fikk sett nok av dem. Padde kan nevnes, for ikke glemme ekle STORE snegla og tusenbein, edderkoppa…..æsj! I tillegg fikk vi høre at d va masse flott, så den måtte vi alle passe oss . Uansett til tross for dyran, en fin ferie der. Men så kom dagen da vi skulle hjem….Kommer aldri til å glemme den. Opp Sognefjellet svikte bilen, mes sannsynlig clutchen. Kan ikke beskrive den stanken som kom i bilen, og all røyken som kom fra panseret!! Æ trudde bilen begynte å brenne, så æ ba ongan om å komme sæ ut av bilen i ei faderlig fart. Der sto vi på en vei som omtrent e enveiskjørt, høyt oppe på et fjell, 4 onga i bilen, samt en hund….Tanken på fortsettelsen ville æ ikke ta inn over mæ.
Æ toK Emil ut av bilen og gikk nedover veien. Måtte faktisk ha noen minutta førr mæ sjøl, ta inn over mæ fortvilelsen og tanken på ka dette kom til å ende med. Skal ærlig innrømme at æ gråt noen tåra der på veien. Vet egentlig ikke kem æ va mest fortvila over, eller ka…….Der og da va liksom gleden over de dagan vi hadde hatt borte. Æ visste vi hadde mange mil hjem, men æ visste ikke kordan æ ville komme mæ hjem….Trur ingen visste det egentlig……Det å få stopp på bilen viste mæ i allefall at folk har hjertevarme og empati, for hjelp fikk vi med en gang….D kjentes godt, og førte til at fortvilelsen blei litt mindre der og da og etterhvert……
Bilen ble etterhvert kjørt ned på nærmeste NAF stasjon, vi blei frakta til nærmeste camping med vogna, være va litt uggent, man kan si d regna smådjevla, å d va ikke akkurat utevær, men vi fikk rigga opp fortelte og ordna oss til på campingen der.
Dagen etter va d å begynne å ringe forsikring osv for å finne ut kordan vi skulle komme oss hjem, ka som ville være billigst. Fly va egentlig uaktuelt pga av Emil. Først måtte vi ha kommet oss fra Skjolden, der vi va, så til Sogndal, så fra Sogndal til Bergen, så fra Bergen til Oslo og videre derfra til Tromsø, også måtte vi flydd ned igjen for å hente bilen og vogna!! Ikke nåkka billig alternativ akkurat….Men så etterhvert blei vi enig med forsikringsselskapet om leiebil hjem med færrest mulig overnattinge. Så da kjørte vi straka vegen hjem……Men d har vært tungt, spesiellt siden man vet at en gang må man ned å hent bilen igjen…..D e liksom noen mil å kjøre!! og Emil e liten, så d e litt tungt å presse han til mange timers kjøring hver dag…..
Kent har vært fortvila over en spolert ferie, han har jo på mange måta gleda sæ aller mest siden han skulle tilbake til der han kom i fra, men den tia vi hadde der nede blei no uansett ikke ødelagt. De dagan der har vi jo som fine minna i minneboka! De dagan vi hadde der va ikke værmessig de aller beste, men vi hadde 3 strålanes daga som va fin, der vi sola oss og hadde d skikkelig varmt å fint. På de dagan klarte ikke ungan å være mye ute, så d blei en del skortspill inne, i tilleggg klarte ikke Emil den ubeskrivelige varmen så bra heller, men han e no liten så d e no forståelig……En anna fint ting med å være der…..d va nesten ikke dekning på mobiltlf, så æ slapp å høre kor godt vær d va her i Tromsø!!
Den ferien her kommer æ til å huske, har allerede smilt litt a den, men jo fjernere den blir jo bedre blir d trur æ. Fordi den kosta mye tid ,energi og for ikke glemme den ga oss store ekstra utlegg. Det synes æ e litt tungt å svelge……Men men vi kommer sikkert over d også…….om ei stund når pengeboka begynne å fylle sæ igjen……I dag så æ på tv at en turist hadde omkommet på ferieher i Norge. Den familien mista så enormt mye mer enn oss, så dem føle æ virkelig med. Så mi trøst e at tross alt så va d bagatelle som ødela vår ferie…….Forhåpentligvis kan vi feriere en anna gang med bedre resultat…..
Uansett…d e no bare penga, en materiell sak…..
Til alle andre vil æ si……GOD SOMMER OG TIL DÅKKER SOM E PÅ FERIE ØNSKE Æ EN VELLYKKA FERIE UTEN ALTFOR STORE UHELL:))
