Dagan går i rakettfart………

Dem gjør det, dgan bare spring av sted. Har masse plana hver kveld æ legg mæ, men når dagen e omme e ikke halvparten av det æ skulle gjort påbegynt. Akkurat no e æ inne å ser etter hus for ei mulig flytting…igjen. Vi streve litt sånn frem og www.finn.no å sett etter hus, men har ikke funnet noe som matche våre behov. I går fikk æ mail fra tyskalnd ang vogna æ har bestillt. Glede mæ så til den kommer. Har kjøpt en quinny buzz magic mosaiq med stelleveske og handlekurv og fotpose. Den e bare såååååååå fin den vogna og vi glede oss æ og lille plutten til den kommer. Har glemt å si det, men Kent skal bli onkel igjen. To av søstrene hans skal ha baby i dette året. Blir artig med mange små i familien. Emil får jo mange små søskenebarn å leke med opp gjennom åran. Mor og far har no også fått sæ baby…hehe …….en liten hundehvalp og den en såååå søt. Men æ hadde ikke orka hadde æ vært dem…….

I dag e det et nydelig væ ute, så æ og Emil tenke vi skal gå på jobb til pappa når det begynne å bli tid for hjemkjøring, da får vi trim samtidig som vi slipp å gå begge veian.

Emil, det har æ glemt å si han e no begynt å reise sæ opp å stå no. Det e ikke hver dag han prøve på det, men innimellom testa han ut hvorvidt beina bær han….. Vi lure no på om han lære å gå før han fylle 1 år…… Som sakt dagan og tia flyr av sted og utviklinga hannes rase av sted i full fart. Hver eneste dag e d nåkka nytt som skal læres og nåkka nytt som skjer. Men det e spennanes d skal være visst. I helga begynte æ å lese ei bok som hete Idas dans…..handla om ei ung jente som fikk kreft, der mora skreiv om kordan kreftsykdommmen utarta sæ og kordan det va å være mamma når man vet at ens eget barn skal dø før en sjøl…..Det va ei grusom historie, men så utrolig godt fortalt, og som det følelsesmenneske æ e måtte æ selvfølgelig gråte og gråte når det gikk som det va ment å skulle gå i boka at jenta døde. Likevel…æ anbefale den boka, den va veldig god……..Men no må æ å gå å leke litt med lille plutten min……hade

Endelig nåkka man kan kalle vårdag…..

I dag eller rettere sakti går va det en nyyyyyyydelig dag som både va sånn rimelig varm og sånn riemleig fri for vind!! Kent og æ rydda i hagen så no ser d endelig litt fint ut. ( Man begynne å bli gammel når man begynne å sette pris på hagearbeid) Kent brukte mosefjerneren mens æ klpte ned alle busken.

17 mai va en meget regnfull dag med skikkelig ekkelt vær, likevel pynta vi oss og gjorde unna plikten med å være på skoen samt bytur etterpå. Siden den dagen va så ekkel va det deilig å våkne opp i dag/går.

Æ og Emil va masse ute. Han satt i mei taien på ryggen min sånn at æ fikk hendern fri til å jobbe litt med hagetingan. På mæ virka det som om han likte å sette på ryggen min, æ hørte i allefall ikke nåkka fra han den tia han satt der. Mei taien e e no et kapitell for sæ sjøl…får den ikke sånn ordentlig til, men vi har gjort store fremskritt. Den e go men jo mer æ bruke den finn æ ut at d e nåkka som æ ikke har helt grep på……den tar litt på skuldran mine når han sitt der lenge. Har sett på instruksjonan, men d e ei knyting æ liksom ikke får helt til…..men det kommer sæ sikkert etterhvert.

No har æ no ENDELIG kan man si funnet den vogna æ trur æ kommer til å kjøpe. Har sendt mail til den nettbutikken i Tyskland som har vogna æ e ute etter. Den e dritstilig!!!! Æ bare må ha den.

No begynne æ også å komme i det mentale hjørnet der æ ser at æ må kvitte mæ med nåkka sånn at æ får kjøpt de nye tingan æ ønske mæ. Så no har æ bestemt mæ for å selge unna nåkka fine klær som ellers sikkert bare blir å ligge der å bli ødelagt eller aldri mer brukt. Æ skal selge vogna som æ kjøpte ny i fjor sommer, brystpumpa, ammemadrassen og masse andre babyting. Kommer vi no i den situasjonen at vi skulle få flere små får vi no heller bare anskaffe oss det vi måtte trenge på nytt. I tilleg skal æ selge dressan til guttan. Bare tull å la alle de fine tingan ligge der å aldri mer bli brukt. For så omei stund slenges på ei eller anna fylling.

I dag skulle vi egentlig ha vært i bryllup, men æ valgte å ikke gå. Det e så lenge sia æ og Kent har vært i kontakt med dem som skulle gifte sæ, så vi valgte å avstå. Vi kjente ingen der så vi fant ut av vi skulle holde oss hjemme. Espen e dratt på fotballturnering til Narvik så han e no der i helga. Blir spennanes å høre kor mye og kor mange kampa dem har vunnet når han kommer hjem. Æ må bare si det mens æ huske det……Dem va så fin alle guttan mine i går på 17 mai. Kent, Espen og Thomas hadde dressa, mens Emil va skikkelig sukkersøt i bunaden sin. Alle i 17 mai stas….. Linn så vi ikke mye til i går, ho sov sikkert ut 16 mai rusen sin, hvilket æ trur e ganske vanlig for ungdomma på hennes alder.

No begynne Kent å mase om at vi skal gå å legge oss, så no må æ vel logge av for denne gang, men men æ fikk no krevet ned litt om det som skjer ivår verden….natta alle sammen;))

Om det å ta valg……

Denne her e forsåvidt litt intern, men det hjelpe alltid å skrive ting av sæ som man sir. Og den innebefatte hovedsaklig bare mæ. Kansje litt privat å legge den her men men. Æ har som sakt tatt et valg som på godt og ondt kommer til å prege livet mitt på en eller anna måte ganske lang tid fremover. Kansje såra æ noen når æ tok det valget, men uansett va d aldri d som va mi mening. Meninga mi va egentlig å være litt egoistisk og tenke på mæ sjøl og kjenne etter ka æ ville med den aktuelle saken. Kent har hele tia sakt at dette skulle være opp til mæ, må bare si det, æ har ikke vært gravid!!Uansett……æ har tatt et valg helt aleina og d må æ for all fremtid stå for. Og d va trist og det kjentes egentlig litt leit ut da æ gjorde det, fordi det blei misforstått ka egentlig ville si og no kan æ kansje aldri rette opp det igjen…….Æ har heller ikke krangla med noen om du skulle tu det. Æ har ikke så veldig lyst å si her ka d gjelder, har som sakt bare løst å skrive det av mæ…….

Valg—– hver gang man e oppe i en situasjon står man egentlig overfor valg, der man velge det ene eller d andre. Noen gang tar man gode og nyttige valg  mens andre ganga e valgan lite gjennomtenkt og blir tatt på impuls, likevel e d et valg.

Æ har tatt et valg som Æ  mene e veeeeldig gjennomtenkt, selv om æ såra noen, og d plage mæ. I flere måna har æ tenkt frem og tilbake, frem og tilbake. Noen gang kom æ iden situasjon at æ ville velge d som va lettest for oss alle, andre ganga ville æ d som æ visste kom til å bli vanskeligst. Æ har altså i en situasjon gått frem og tilbake.

Æ endte på det valget som for mæ nok e vanskeligst men som kjennes rett ut pr i dag. Men etter at det valget ble tatt har æ undra mæ om æ noen gang kommer til å angre. Æ gjorde det som gjør at æ på den ene siden e litt lei mæ, men på den andre siden e æ glad fordi æ kan no lukke ei dør som egentlig skulle vært lukka for lenge siden. ( Dørablir metaforen)

Men d kjennes rett ut det æ har gjort. D kjennes voksent ut og veltenkt, for ikke å glemme gjennomtenkt.

Æ håpe æ slipp å angre mæ ,for i så tilfelle kan æ aldri rette d opp igjen. Kan aldri gi det en ny mulighet, forsi mulighten va her og no og æ valgte å takke nei til den……..

Bare tima igjen egentlig…..

No e det bare tima igjen til Kent begynne på jobb igjen. Kan ikke si anna enn at æ grue mæ masse. Det har vært så godt å ha han hjemme de her månan som har gått, så æ e nok blitt litt bortskjemt med å ha han her lamme mæ nesten hver eneste dag. Uansett, no e det slutt på det snart. Æ trur  at det har vært noen fine måna for han, og æ vet no at også han grue sæ til hverdagen igjen. Ikke det, de månan her har jo ikke akkurat vært ferie hverken for han eller mæ. Æ trur æ alltid kommer til å se på den tia som har gått som nåkka verdifullt både for han, mæ og ikke minst for Emil som har fått lov å ha begge foreldran sine hjemme. Vel….likevel e d jo ikke så lenge igjen til Kent har ferie, så da får vi uansett sommeren i lag med Emil før “hoved” hverdagen starte for oss alle.  Æ e gått ut i permisjon igjen og skal sannsynligvis være hjemme frem til i september. Kent skal etter det mest sannsynlig gå ned i stilling, sånn at på den måten får han fortsatt mer tid til å være hjemme med Emil. Det med fritid trur æ e viktig for oss begge to. Vi like begge å være hjemme og kose oss. På den andre sia velge vi jo på den måten å få litt dårligere økonomi i en periode. For mæ betyr ikke det så mye så lenge æ vet vi investere i ongan vårs.

De siste dagan har Emil vært syk, så æ fikk ikke jobbe de to siste vakten mine. I natt skulle æ egentlig ha vært på nattevakt, men den blei det som sakt ingenting av. For det første va æ sliten etter flere  netter uten søvn siden Emil har styrt litt, og for det andre klarte æ ikke gå i fra han pga det. I går sov æ kjempemasse, så denne natta har æ ikke sovet et minutt. Æ høre no at Emil knør litt i søvne der inne, så d e ikke lenge før æ skal prøve å krype til køys æ også.

Natta har hovedsaklig gått med til å orientere mæ i vognjungelen, har funnet en nettbutikk i Nederland som hete www.babytrader.nl som æ vurdere å kjøpe vogn i fra. I følge www.nybaktmamma.com e d en seriøs butikk som gir gode prisa. Har sendt dem en mail på min dårlige engelsk og stillt dem en del spm. Så no vente æ i spenning på svar……

Æ har enda ikke klart å bestemme mæ for kordan vogn æ skal ha. Æ har jo fallt for Quinny Buzz som æ synes ser ultra kul ut, om man kan si det på den måten. Prøvde Emil i den vogna på Sjarmtroll, synes kansje sportsdelen ser litt liten ut, men uansett d e ei kul vogn. Hadde egentlig bestemt mæ for en Quinny Speedi, men den e æ gått mer og mer bort fra. Synes ikke den fylle behovan vårs helt, men æ får no se. Ser at flere og flere har fallt for og faktisk også kjøpt Bugaboo. Det æ ikke like med den e at æ må kjøpe den komplett med vognbagen i, og den har vi jo ikke bruk for no som Emil e blitt stor. Kent har sakt æ bare skal kjøpe ny vogn siden d tydeligvis betyr så mye for mæ. Det e greit for han så lenge æ selg en del av det baby utstyret vi har. Tenke tenke tenke….. Har også sett på OTH vogna som så mange synes e kjempebra, men den like æ ikke siden man ikke kan regulere fotbrettan. I dag så æ ei Quinny Comfort Freestyle 3xl til 2000 på på nette. Vurdere også å kjøpe den siden den e i den sand fargen æ like. Har sendt mail til dama ang den så det kan hende æ kjøpe den, også selg æ den vi har i blått som æ synes e litt mørk og dyster, men vi får no se……Lure på kor viktig det med vogn egentlig e….E d en sånn vanlig fix fax ide æ har fått, eller e d viktig. Om man ser d sånn e d jo masse anna vi treng og har behov for, men det e nåkka med det å ha ordentlig utstyr også. No når æ kjøpe vogn skal æ i allefall orientere mæ skikkelig sånn at det blir et vettig kjøp som fylle de behovan vi måtte ha……..Men no skal æ snaske mæ i senga…..D e også bare noen tima til lille plutten våkne og skal opp……så hade kommer snart igjen…..

TENKE TENKE TENKE

Ja så e æ der igjen, som har lovde mæ sjøl mens æ gikk med Emil at æ skulle klare mæ med bare 1 vogn. Kor blei egentlig den tanken av, siden æ no e i ferd med å kjøpe den 4!!!!! Æ tenke vogn hele tia….Kordan den skal være kordan funksjona den skal fylle og kor lenge æ evt skal ha den. Tenke tenke tenke sir æ bare. På en måte strir den vogntanken litt i mot min ideologi. Og samvittighet, fordi det egentlig ikke e helt nødvendig….d fylle bare en lengsel etter nåkka nytt. Uansett æ skal kjøpe mæ ei ny. Har tråla nettet og butikken på Langnes. Først datt æ pladask for Emmaljunga cangaroo, forsåvidt eden enda i tankan mine, etterhvert fant æ ut at Quinny Buzz kunne være nåkka siden den e så kul, men da æ i dag så den , så æ jo med en gang at den e litt for lita til Emil. Den minne litt om bugabooen der den står. Den e himmelsk nydelig, men akk litt for liten. Men siden æ har tråla nette og butikken rundt kom æ over den andre til Quinnyen…..Quinny speedi. Den likte æ også, den e breiere enn freestylen, men fullt brukanes. Det store minuset med den e at den ikke har bøyle og at ryggen ikke kan settes helt opp, samt legges helt ned. Men siden d e ei ferievogn kan dn likevel bli et alternativ. Tenke, tenke, tenke;))

I og med at æ vet naboen har flere vogne og har handla flere fra utlandet tok æ da en telefon til ho for å høre kordan erfaringe ho har med å handle fra utlandet osv. Siden ho har dne erfaringa som ho har mente jo ho at en OTH va helt KONGE!! Så der e æ havna, i tilegg til å mene det, ringte det plutselig på døra og der sto ho med vogna under armen om man kan si d sånn;)) Ho ville æ skulle prøve å trille den og joda æ må medgi at den va god å trille, samt lett!! Og det med letthet betyr faktisk mye for mæ som ikke e så sterk og siden æ slit med gikta av og til. Så der e æ no ikveld…..ÅJ….. må jo ikke glemme det…..æ har jo en knall rabatt hos Ellos… og der kan æ få kjøpe First Wheels for 30 prosent avslag. Den e jo stilig den også, selv om den naturlig nok ikke e mitt første valg. Har undersøkt ligg og det e flere som faktisk like den vogna og gir den god karakter. Skjønne dåkker for et dilemma æ har?????

OTH en e forsåvidt dyr spør du mæ, men den e sikkert full av god kvalitet og det tell jo litt. I tillegg ser æ at man kan kjøpe fine trekk til den for å freshe den opp. Tenke tenke tenke…..KOm gjerne med innspill!!

Emil e forresten fortsatt syk. Æ har stort sett våka med han i 2 døgn no, så i sted fikk æ den dundranes hodepina sikkert som følge av søvnmangel. I dag va vi hos lege med han siden febern e oppe i 40 o siden han ikke sover nåkka. Det rare e at han ikke e forkjøla og snørrat osv. Men han blir vel frisk igjen fort. Akkurat no sitt han og kose sæ på fange til Espen, der får han smake klubba som han tydeligvis synes e kjempegodt;) Vet han ikke burde fått lov å smake, men han e no liten så dafår vi se gjennom fingran med det. No skal æ e på nannyan på tv norge og kordan barn dem skal oppdra i dag…..Æ e superfornøyd med de ongan æ har når æ ser ka andre slit med….Ha en fin kveld…..;))

Emil har feber….stakkars

D e nåkka med det når ungan blir syk, man blir liksom så redd og usikker på ka man skal gjøre. Enda til så e han den 4 ongen min, så æ vet jo at d ikke e nåkka farlig med d, d pleie jo ikke være d i allefall. I sted da æ kom hjem fra seinvakt våkna han og utover kvelden ville han liksom ikke legge sæ igjen. Kent gikk å la sæ sammen med han ,men han fant liksom ikke roen. Til slutt gikk æ inn å la mæ lamme han, æ kjente han va varm og fant ut æ skulle måle feberen på han. Den viste 39. I og for sæ e jo ikke d nåkka høy temp på en liten en, men æ blir faktisk redd likevel. Æ vil jo ikke at han skal være syk, æ vil han skal være frisk!!

I jobben min som sykepleier e d på hver ei eneste vakt foreldra med syke barn. Helt fra helt nyfødde og videre oppover. Hver eneste vakt bruke æ av min faglige kunnskapa omkring det å ha syke barn, selvfølgelig ikke bare de faglige kunnskapan, men også den erfaringa æ har med mine egne. Og på hver eneste vakt trøste æ foreldra, oppmuntre dem og barnan demmes, tar crp, som jo e d lille stikke i fingeren, leke klovn for at dem ikke skal gråte noen av de små osv. Æ berolige med at det her e ikke farlig, sir dem ikke skal være redd fordi feber ikke e farlig osv. Når da Emil eller noen av de andre blir litt syk burde æ jo da ha vett til å gjøre om d æ bruke på andre til mæ sjøl sånn at ikke æ skal bli redd, MEN  det nøtte ikke, man blir redd uansett.

Akkurat no sett æ oppe å skriv sånn at æ ikke skal soven siden d e natt. Æ e redd for at æ ikke skal våkne når Emil skrik å treng mæ, selv om æ vet at som regel gjør jo mammaer d når babyen treng en. Æ har ofte sakt at æ har vært så gla for at han nesten ikke har vært syk som liten baby. Da æ fikk han og oppdaga at æ ikke klarte å fullamme han va æ redd for at han ikke skulle få i sæ de antistoffan han ville treng i forhold til ulike basilla og baseluska. Æ huske æ tenkte masse på det, og d va med på å gjøre mæ usikker. Når han da nesten ikke har vært syk til tross for manglende fullamming har æ vært så fornøyd med det. For ikke glemme TAKKNEMLIG!! Men no e han der at kroppen ikke e helt på topp. I tillegg har han hatt diare i flere daga. Hjerte mitt har blødd for han de gangan vi har stellt på å æ ha sett den røde rumpa som bare har blitt mer og mer sår. Stakkars Emil! Lille hjertknuseren vårs.Men d går vel over.

 I mårra må vi for første gang skippe svømminga. Æ tar han ikke i bassenget siden han ikke e i form. Svømminga e definitivt den koseligste dagen i uka. Både æ og Kent sett pris på den tia vi har lamme han i bassenget. Har æ glømt å sakt det…..Æ har vannskrekk. Æ like ikke å få vann over hode, til tross for det har den dagen i uka med svømming vært en av høydepunktan! tenk på det….30 min i vannet kan bety sååååå mye. Vel vel…. i mårra blir d ikke nåkka svømming på oss nei, men vi finn vel alltids på nåkka anna å kose oss med.

No har æ forresten bare 2 vakte igjen å jobbe. Skal på nattevakt på torsdag og natt til lørdag. Men om Emil ikke blir frisk melde æ forfall. Æ kommer definitiv ikke til å gå fra han om feberen og den nedsatte allemenntilstanden ikke går over. Da bruke æ rettigheten min og tar ut “Barn syk” For Emil e baby og æ forlate han ikke på natta når han vise så med all tydelighet at han vil være hos mammaen sin. Ikke for d, æ trur nok at Kent ville fiksa d helt greit, men d har med MÆ  å gjøre og ka æ klare. Men no skal æ gå å legge mæ…..hade bra;)

verden vi leve i……

I flere daga har d no på nyhetene vært ei sak om ei lita søt jente på 3 år som e kidnappa fra foreldran sine på ferietur i Portugal. Selv om Portugal e langt borte og jenta e et bilde på en skjerm, samt at man aldri kommer til å se foreldran live kan æ ikke unngå å tenke masse på d som har skjedd. Kordan MONSTER kan finne på å regelrett bortføre en liten skatt på 3 år, som enda e så liten at ho på mange måta enda ikke forstår kor fæl verden kan være?? Kem gjør sånt? Når æ titte innom www.vg.no eller www.dagbladet.no ser æ bilde av lille Madeleine med de store troskyldige øyan sine, som no kansje ikke e mer fordi et monster har gjort ho nåkka eller gjør ho nåkka i dette sekund. Æ synes d e såååå jævlig at D  skal være verden vi vise våre barn. D æ synes e enda verre e at dette usynlige og ukjente monsteret også har vært et barn!! Et barn som også har vært liten og redd når nåkka ukjent og skummelt dukka opp. Koffør og ka får noen til å være så full av hat at dem må la det gå utover en uskyldig liten? Ka e d med den verden vi leve i som gjør at den e med på å oppdra sånne menneska? D må være nåkka som får sånne til å bli sånn, men skal man alltid konkludere med at d e en dårlig barndom som e årsaken? Skal man tillate at sånne monster, når dem blir oppdaga skal få bruke d som ei unnskyldning? E d VIRKELIG d som e unnskyldninga?

Æ blir virkelig fortvila når sånne sake dukke opp, d e nåkka som berøre en når små unga rammes av en katastrofe som denne, d grip en. Æ blir redd for mine onga, for dette kan skje kor som helst i verden, vi like bare å innbilde oss at d e andre plassa dette skjer, men d e jo ikke d! Denne familien hadde aldri for sitt bare liv og mest sannsynlig ikke i sitt verste mareritt kunne forestilt sæ at dette skulle være avslutninga av en fin ferie. Kem kan d? Som forelder vil man ikke tenke sånne tanka, man vil ikke tenke gjennom hvilket mareritt ens eget arn gjennomgår ved å havne i klørne på en person som bare vil dem ondt. Man klare kansje ikke. D blir for stort og ondt å gjennomleve, æ vet ikke.

Æ klare ikke å se for mæ kordan d e å miste ongan mine, ingen av dem, æ klare i allefall ikke å se for mæ kordan d e å miste dem uten å vite kor dem e. For kansje aldri å finne dem. Æ undre mæ…kem vil noen så ondt at dem tar d kjæreste dem har for å misbruke og kansje drepe? Kem gjør sånt?

Æ innser at æ aldri kommer til å få noen svar, æ innser at d her e verden, ja en del av livet, enten vi vil innrømme d eller ikke. Æ vet jo at ei sak som denne vil dukke opp i mediebildet flere ganga, d vil være en anna liten skatt, et anna fortvila foreldrepar i bunnløs sorg over tapet av barnet sitt eller sorg over at dem ikke klarte å beskytte d mot galskapen og faran som lurte der ute når dem lå inne i senga si og sov. For den verden vi leve i i dag e faktisk sånn at vi kan ikke lure den lille når han eller ho sir at stggemannen ligg under senga, vi kan ikke si at d bare e i eventyran d skjer, for d kan faktisk hende han ligg der, bare for å tre frem når vi lukke døra……

Rot Rot Rot

Æ hate rot. Æ virkelig hate d. Rot gjør mæ sur, deprimert, sint, utmatta, energiløs, ja man kan snakke i d uendelige om ka rot kan gjøre med et menneskesinn. Men mye e d! Definitivt!  I flere daga no har æ gått rundt med en følelse av å ha en kul i magen fodi huset har liksom på en egen måte har klart å skape “personlighet” i hvert et rom, for alle her i huset nekte på å være den skyldige, inkludert mæ  sjøl, for æ rote jo ikke, æ som hate rot!

Uansett, i går skulle vi ta mot til oss og vaske æ og Kent, men d skjedde mye på dagen som gjorde at d ikke blei nåkka av d. Kent måtte bla anna hjelpe søste mi med flytting, æ ville være med, og da vi kom tilbake hadde æ den j…… gikta i føttern, så da blei d jo ikke nåkka av rydding og vasking fra mi side i allefall. Æ stranda på sofa i flere tima under et pledd og med smertestillende innabords. D skal sies at Kent begynte, men også han syntes nok d blei demotiveranes å holde på aleina, selv om han rydda masse.

D e nåkka med å vaske aleina, d e virkelig demotiveranes, man føle liksom plutselig at man e den eneste iverden som må gjøre nåkka. E liksom så myyyyye bedre å ha noen å samarbeide med når rote skal vekk.Selv om æ ikke e nåkka god å samarbeide med. Men æ e blitt bedre, d trur æ i allefall.  Før ville æ gjøre ALT  aleina. Rydding, vasking, sortering osv osv, men no gidde æ ikke d. For mæ va d få hjelp d samme som når to stk plukke bær av samme bærtua. Kall mæ gjerne psykisk!!

Æ har liksom hatt, eller har en filosofi om at æ svinge støvkluten litt bedre enn de æ bor sammen med. Trur d e rimelig provoseranes for Kent spesiellt.Så i mårrest va formen på topp, men likevel, siden æ va den som sto opp med Emil skulle man tru at æ heiv mæ til med vaskebøtta, støvklut og søppeøsekk, men neida. Æ klarte ikke. Æ gikk mæ en runde i huset, fra rom til rom, men æ makta ikke gjøre nåkka. Ikke før Kent sto opp. Det va da æ heiv mæ til, skulle tru æ va en bil uten bensin som endelig fikk drivstoff da han viste fjeset sitt! He he.

Plutselig va vi i gang, han på kjøkkenet for en gangs skyld, som regel  velge æ mæ stua og kjøkkenet som arena for mi rydding og vasking. I dag begynte æ til Kent sin overraskelse på badet. Der blei dusjen skrubba, speil pussa og doen fikk sæ jammen også en omgang med såpe og kost. Etterpå gikk æ til verks i gangen,støvkløuten formelig gikk av sæ sjøl der æ tørka bilda og kommoda og døre, dusja planta osv osv. Da æ kjente etter rant svetten av nesen av alle plassa. Kjentes ut som reine trenigsøkta!

Men vi fikk vaska i ei faderlig fart, og d va da æ kjente d, etterhvert som huset begynte å skinne, og støvet fikk føtter å gå på kjente æ d……ARBEIDSLØSTEN  kom snikanes sakte men sikkert. I tillegg kjente æ at humøret steig, og æ fikk en god følelse inne i mæ, for d e jo så deilig å se at d hjelpe å gjøre nåkka med d som gjør dæ sint, sur, deprimert, energiløs osv. Så siden da har æ jobba og jobba. Til og med kontoret som brukes som garderobe, kontor, tørkerom, bod, ja man kan holde på i det uendelige med ka d rommet brukes til, skinne no som ei sol. D rett og slett glitre! 

Æ har enda ikke snakka om støvet som vise sæ når man vaske, man kan faktisk bli litt gal av støv. Spesiellt no når d begynne å bli vår og sola titte inn gjennom vinduet….Da kan man se det….en sky av støv som man ALDRI  vil kunne klare å vaske med tua. D e frustreranes og jævlig irriteranes. Æ spør mæ sjøl…Kem oppfant støvet? Den eller de skulle vært banka!!! Og ka med alle de skitne vinduan? Man kan se sørgerendene som vise sæ på d som vi i vinter trudde va et rent vindu, no skrik d formelig etter såpe og vann! SKAL TA D, Æ LOVE!!

Før kunne æ holde på med rydding og husvask i flere daga i strekk. Æ sorterte legoen til ongan, kinderegg lekan og vaska alle lekekassan. Når æ endelig va ferdig va d gått så lang tid at d va bare å begynne på han igjen. D e kansje derfor æ no e blitt som en turbodiesel me masse hestekrefta. Æ jobbe helt til æ e ferdig med alt æ skal gjøre, så d går egentlig unna i en fei når æ endelig kommer mæ igang, Selv om d e blitt sånn med at æ ofte over uke slit med å komme skikkelig i gang. No glede æ mæ bare til i mårra. Det å stå opp til et rent og ryddig hus e nesten litt orgasmisk. D eneste som frustrere mæ litt e at d mest sannsynlig bare e i mårra d kan kalles kjemisk fritt for rot og skitt. For etter mårradagen vil huset vi bor i på nytt begynne å sette en personlig standard i de ulike romman. For her e d ingen andre som rote!!

i dag søndag….

I dag har æ og Emil stått opp, mens Kent enda sover. Klokka e snart 12, så d e ikke lenge før æ skal legge Emil. Han , forresten sitt no her med vedkurven og kose sæ med gamle avise som han riv sund. I mårrest fant han et nett med gamle tomme brusflaske som han rota ut over kjøkkengulvet, så no e d litt rotat her kan man trygt si. Æ se jo at d faktisk blir litt rot med sånne små, og man må jo faktisk la dem få lov å utfolde sæ og utforske verden på sin måte også. Så da må man bare godta at d blir rotat.

I natt hadde æ en ekkel drøm…Drømte mæ Kent og Emil, at vi bodde på hotell, og på det hotellet gikk d plutselig en flyalarm som gjorde at alle måtte springe ut. Da vi kom ut va d redningshelikopter og sykebila som sirkulerte oppe i lufta. Æ kjente en sånn merkelig lukt, så æ spurte i drømmen en av hotelldamen om det her va bra for små babya ,noe ho benekta. Ho anbefalte oss å komme oss ut av hotellet rimelig fort. I denne merkelige drømmen hadde æ så mye å pakke med oss at vi va definitivt de siste som kom oss ut av hotellet. Vi hadde så mye pikk pakk at dem som jobba der måtte hjelpe oss med å få alt med oss ut. Og d va skikkelig stressanes fordi æ visste æ måtte komme mæ utderfra fortere enn svint. Æ hadde også en angst i mæ for at d skulle skje Emil nåkka for at vi va så sein, og fordi han ikke ville klare den ekle lukta veldig lenge. D va en skikkelig ekkel drøm som æ trur sir nåkka om kor redd man e for at d skal skje ongan nåkka.

Æ tenke mye på ongan for tia, på dem alle fire og kordan æ skal klare å legge alt til rette for at dem skal få d fint i fremtia si. Æ ser jo at dem alle e forskjellig på hver sin måte, og dem treng også ulike ting for at d skal være optimalt.

Linn e jo på en måte voksen, så æ kan ikke lenger legge mæ opp i livet hennes, kan ikke nekte ho å gjøre ting som æ ikke like. Til sommeren skal ho og ei venninne til Tyrkia på ferie. Æ kan ikke si æ synes nåkka om d, to unge jente aleina i den store verden, også i det landet sompå mange måta har et meget konservativt kvinnesyn, men æ kan ikke nekte ho å reise, kan bare komme med anbefalinge om det ene og d andre, også får æ bare håpe ho ikke gjør nåkka ho angre på.

Linn e blitt ei fin storesøster for Emil. Æ trur ho e opptatt av å ha et godt forhold til han, spesiellt siden ho ikke e så nær Thomas og Espen. Selv om ho e søster han e jo aldersforskjellen sånn at ho kunne vært mora, så på sikt trur æ ho kommer til å få en sånn “tante” rolle overfor han. Men d synes ikke æ gjør noen ting.

Så har vi Espen, som no til sommeren e ferdig med barneskolen. En stor milepæl starte jo i d øyeblikket han begynne på ungdomsskolen. Når han begynner der vil vi virkelig fort se at tia spring mot den dagen da også han e voksen. Espen e på mange måta en utrolig fin gutt med fin oppdragelse sammen med andre. En gutt som sjelden e i konflikta med andre og som holder sæ litt i bakgrunnen når d e nåkka intrigemakeri på gang. Espen haralltid vært lettvint på den måten. Men også han har sine ting som av og til ikke e så bra. Han har ofte en tendens til å banne og si ting som ikke egne sæ på papiret om man kan si d på den måten. Æ unnskylde, om man kan gjøre d, med at han begynne å bli stor og vil gjøre sine ting på sin måte og da blir språket en del av den løsrivelsesprosessen, om man kan si d sånn. Det som blir viktig for mæ blir å gi han tillit til sånne store ting selv om æ skjelv i buksen fordi æ miste litt av kontrollen når han begynne å bli så stor som han gjør.Å slippe han løs fra den lille gutten som æ ser han som blir mer og mer viktig. Æ skjelv jo når han kommer og vil til Krokenfor å stå på ski, fordi æ e redd d skal skj han nåkka, æ skjelv jo når han kommer å vil fra aleina på Jekta osv, fordi æ ser på han som liten, men æ blir mer o mer nødt til å slippe han løs, æ kan ikke passe på han HELE  tia for at d ikke skal skje han nåkka. Den delen som går på ordbruken e en ting æ om og om igjen må snakke med han om. Likevel, alt i alt e han en snill og empatisk gutt. Espen e også veldig opptatt av Emil. Når han kommer hjem om dagan e d nesten sånn at han kaste sekken og spring inn for å se kor han e og ka han gjør. Emil kose sæ også når Espen kommer. D e fint å se at de motforestillingen han hadde da æ gikk gravid e gjort til skamme. HE HE!! 

Så til Thomas, som har vært min lille gutt, alltid frem til Emil kom. Thomas har ikke hatt d så lett på skolen dette siste året, og æ spør mæ sjøl ofte om d e sånn at han har fått en altfor brå overgang med å bli storebror? Thomas har, helt fra han va liten vært en sårbar gutt som æ lett lot mæ sjarmere av. Thomas har alltid vært appeleranes, både på mæ og på andre rundt han. Men no e d sånn at han har d litt vanskelig, og som mamma e d naturlig å bekymre sæ. Æ stille mæ spørsmål om ka æ kan gjøre for å snu den situasjonen som no e oppstått? Ka kan æ gjøre for å nå inn til han på den rette måten?Ka blir d viktig å fokusere på i forhold til han? Æ tenke tenke tenke. Thomas og Espen har en tendens til å krangle om ting og tang, d e sikkert ikke så enkelt å være den som e liten i forhold til storebror. Ofte kommer han jo av den grunn litt dårligere ut. Æ vet ikke helt kordan vi skal få ting på skinner igjen, men æ skal prøve d æ makte sånn at ting blir bra sånn at han begynner å trives med d han i dag vantrives med.

Denne helga e forresten Thomas og Espen hos Tom, men æ regne no med at æ ser dem seinerei dag. Har en mistanke om at dem skal på TIL kamp, så da kommer dem sikkert etter den.

Vet ikke om æ sa d innledningsvis, men i dag skal æ vaske huset, d ser rett og slett ikke ut her etter min standard, men d e liksom nåkka med å finne den såkalte motivasjonen…..Først skal æ no likevel gå å vekke Kent sånn at æ får hjelp og bli fortere ferdig. Til de som evt les dette…..Ha en fin dag!!

Emil kan krype;)

Emil har no lært sæ å krype ordentlig på alle fire….og han kryper fort fort. Kryper selvfølgelig dit han ikke bør og der d e farlig, så no blir det sikring på alle bauga og kanta. Æ har nesten ikke fått sett d pga jobbing, masse jobbing de siste dagan. Uansett han kryp til tven og der e d jo ikke spesiellt lurt å sikkert for en liten krabat å være, han formelig elske ledninge og kontakta, også eeeeeelske han cd palten til pappa, så no må no han begynne å plukke bort d han e redd for. I tillegg like han varmeovn, og den e i allefall farlig for en liten gutt på oppdagelsesferd i den store verden. Vi e litt uenig om varmeovn æ og Kent. Han mene han bare skal komme bort i den en gang også ha lært,mens æ tenke vi må skåne han for sånne ting, æ vet ikke helt ka d rette e å gjøre. D e jo ikke sånn at han vil få store brannsår av den ovn, men likevel. På en måte e æ litt enig med Kent for han lære jo ingenting om vi skal springe foran han å ordne ut, og d e jo en del ting man rett og slett ikke kan flytte på. Dessuten e d jo ikke sånn heller at han ville benne sæ så voldsomt mye heller, han vil nok kjenne at det e varmt og litt ubehagelig. Da æ kom hjem fra jobb i dag hadde Kent flytta vekk en del ting som vi rett og slett ikke kan ha stående fremme, bla en stor og tung lysestake som ville være skadelig på de små fingran om den ramla opp på han. Men d e vel sånn d e å ha liten baby. D e i allefall morsomt å ha han lille Emil å se kordan og kor fort han utvikle sæ fra dag til dag. Æ begynne no å se frem til å gå ut i permisjon igjen, æ e liksom innstilt på de vakten æ har fremover, men d e nok. Kan hende e æ blitt litt lat av å være hjemme. Æ e som følge av min permisjon begynt å grue mæ masse til kent skal begynne å jobbe igjen. Vi har jo vært ilag no kjempelenge, dessuten blir vi å savne han. Det positive e at æ har som mål å gå å hente han hjem om ettermiddagan. Da får æ trimmen min, Emil turen sin også ser vi Kent 5 min tidligere. Hehe.

Tilbake til jobben…….æ blir veldig sliten av å jobbe flere daga etter hverandre. Æ trives jo der helt klart,men sånn som i går, da kom  hjem klokka 2330, dusja, sjekka mail og rett iseng. Så va det opp igjen klokka 7 for å være på jobb klokka 8. D e tungt på flere måta, på den ene siden e d tungt å ha så kort mellomrom mellom vakten, på den andre siden ser æ ikke ongan på nesten et helt døgn!!! D plage mæ litt å savne dem så masse. Men Kent e flink å følge dem opp alle sammen og d hjelpe jo på. Men d e tungt å jobbe som sykepleier, masse syke menneska…onga og gamle, man har psykiatri og andre livskrisa, så d blir mange rolla å fylle i den ene rollen. På den ene sia må man være klovn sammen med ongan, omsorgsfull og på tilbudsia til de eldre, samt kjempeomsorgsfull til de som slit med sæ sjøl. Man føle ofte at man i løpet av få minut omstille sæ fra den ene til den andre. I dag da æ kom hjem va æ helt utpeisa…..Æ sovna rett ogslett av og sov i flere tima. D gir mæ jo også dårlig samvittighet fordi æ går glipp av ongan, men æ hadde rett ogslett ikke mer å gå på. Æ va helt utslitt. Etterpå kjørte Kent å kjøpte godteri til mæ før han dro på trening.

Bente ville ha lappen angående barnehageplass, så æ måtte skynde mæ over å levere den….Vi takke nei i denne omgang, skal være hjemme med Emil til høsten og. d glede æ mæ virkelig til.

Æ har dårlig samvittighet overfor strikketøyet mitt…..Lure veldig på nårtid d skal blir ferdig, om det noen gang blir det da…..Men en ting har æ lovd mæ sjøl…..Æ kommer ikke til å starte på det nye prosjekte mitt før dressen e ferdig.

No skal æ hoppe en snartur i dusjen, deretter vente nok senga. Æ planlegg å stå opp med ongan i mårra sånn at Kentfår sovet ut;)