her sitt æ da……

i nattens mulm og mørke. Alle har lagt sæ og det e egentlig veeeeeldig stilt i huset. Emil har fått sin første nattemat så no sover vel han søtt frem til i mårra tidlig. Æ har sittet her å strikka, har tretten cm til æ begynne å felle for armhullan og det e jo ikke langt. går jo fort å strikke med tykke pinna. Håpe bare æ ikke går lei. Målet mitt e at ulldressen skal være ferdig i løpet av en uke. For da får han enda noen mnd han kan bruke den før den blir for tykk. De mnd etter at æ fikk Emil har rast avsted. Æ e til og med begynt på jobb, ser likevvelfrem til å gå ut i perm ig.

Så da va helga over og mandagen her…..

I går va vi på polarbadet med alle ongan…..koselig det bortsett fra at d koste masse penga. Synd at sånne trivelige ting skal være så dyrt. V som e en sånn passelig stor familie merke d når vi skal være i lag med alle ongan på aktiviteta. Men æ mene no at man bare må ta den kostnaden de gangan dem kommer. D e veldig fint på polarbadet, selv om man kan se at det begynner å bli litt slitt også. KOrdan i himmelens rike kan dem bygge et sånt anlegg langt ute på landsbygda i forhold til Tromsø? Mens vi som liksom kalle oss byfolk bor i en kommune som kun har råd til en liten andedam til sin befolkning…..Ja æ lure virkelig!! Uansett va d no koselig å komme sæ lit bort….

Masse masse rart æ tenke på….Og mye skal skal ikke….

I dag har vi vært å sett på bilstol til Emil. Fant flere æ likte, men det va nok en som utmerka sæ, så i morra blir d forhåpentligvis ny stol til han. Æ e litt sånn…av og til får æ en tanke i hodet mitt…finn ut at d e nåkka æ må ha og da klare æ ikke å legge den tanken fra mæ før æ har d æ ønske mæ. Kansje æ e litt sånn manisk? hehe

Ellers har vi vært på konroll med Emil denne uka..no e go gutten vårs 10540 gram og 73 cm. Merkelig kor utrolig fort disse månan har gått. E ikke lenge til lille banet vårs blir kasta ut i den store verden, og bort fra all den tryggheta han e ramma inn i . Vel, vel…..han skal no ikke i barnehage, men likevel…..æ skal jo på en måte skilles fra han når æ begynne å jobbe. Men det går sæ no til regne æ med…..æ  har jo gjort d før med de andre. Og dem har no klart sæ bra her i verden.

Æ og Kent har no begynt å snakke om å omplassere Frida, vi ønske hvedsaklig å finne noen som e hjemme som kan ta sæ av ho på heltid. Kansje et gammelt ektepar eller noe sånt. Vi ser jo mer og mer at vi rett ogslett ikke har den tia vi skulle ønske til å ta oss av ho på en skikkelig måte. Ho får jo mat, stelle og kjærlighet, men d e liksom ikke nok. Ho treng tura hver dag osv, og d greie vi ikke å gi ho. Ungan e heller ikke flink nok, selv om dem ikke ønske å la ho flytte. Uansett må vi tenke på hunden og dens beste. Som sakt vi e i tenkeboksen.

I dag fikk æ brev fra sykehuset om at dem har funnet en liten prolaps i ryggen min, heldigvis e d ikke leddgikta som har spredd sæ til ryggen sånn som dem frykta. D gjorde mæ no litt glad skal æ være ærlig.

Om ikke lenge begynne forresten en ny verden for mæ. Kent har jo vært hjemme sammen med mæ i mange måna. Han har liksom væt tilgjengelig for å hjelpe mæ på de dagan æ ikke har vært i form. Om bare 2 uke begynne han på jobb igjen og æ og Emil blir aleina om dagan. Som æ har sakt før så har på en måte vi levd i ei egen lita såpeboble derbare vi tre har eksistert på dagtid. Dt har liksom bare vært oss. Æ må no innrømme at æ grue mæ no litt til han skal begynne med laaaaange daga der vi ikke ser han før seint på ettermiddagen. Likevel, det blir sikkert godt å få hverandre på avstand også, men som sakt æ e vant med å ha han puslanes rundt mæ. D e en ting æ allid har sakt om Kent, ogdet e at han e enkel og lett på foten. Med enkel med æ lett å be om ting. Han tilbyr sæ alltid, uansett ka d måtte være.  Æ håpe Emil arve litt av den egenskapen.

Ellers så e vi begynt å tenke på ferie, og ka vi skal gjøre. Sånn som d ser ut i dag blir vi å dra til Vestlandet der mor til Kent kom fra. D skal bli koselig å se kor han vokste opp.Om vi klare å komme oss dit da. Om vi drar skal vi ha alle ongan med oss. D blir spennanes å se kordan det blir ,og om dem fort blir lei av den planlagte kjøringa. Uansett trur æ likevel d blir en opplevelse for dem i ettertid. Onga idag reise mye, men sjelden innenfor eget land, så det skal bli morsomt å oppleve landet vårs i lag.

Strikkinga mi har det gått tregt med i det siste, spesiellt siden æ ikke har så mye igjen. Til tross for at det definitivt ikke e det fineste strikke arbeidet æ har sett, e d morsomt å ha laga nåkka sjøl. Nåkka som æ kan si at æ har laga.

vel, vel…….dette var alt for denne gang…..skal skrive mer seinere 

Endelig mandag……

Som regel grue man sæ til mandagan, fordi elga har vært så bra. I mitt tilfelle blir det litt omvendt, siden æ jobbe i helgen. I helga har æ jobba natt. Gikk på jobb fredagskveld og av søndagsmorgen. Lørdagsmårran da æ kom hjem hadde Kent turnering, så i stedenfor å sove blei æ med han på den for å ta mæ av Emil slik at han kunne spille fotball. Det vil si at nåræ la mæ på lørdagsettermiddag hadde æ ikke sovet siden æ sto opp klokka 8 på fredagsmårran. Eller det blir no ikke helt sant, æ sov jo faktisk 2 tima på fredagsettermiddag. Vel, vel æ va no i allefall trøtt på natt til søndag. Heldigvis va d ikke så mye å gjøre, så æ fikk strikka en god del, i tillegg hadde vi det koselig æ og ho sykepleieren som va på vakt.Søndag va vi i bursdag hos søster til Kent. Koselig nok det, men æ va litt trøtt etter helgens jobbing. Det e tungt å snu døgnet fra dag til natt. I morgen skal æ hente den nye meitaien min og det glede æ mæ til. Trur Emil kommer til å like å sitte oppe i den når vi forhåpentligvis begynner å gå på tur når det blir mer vårlig he oppe, om det no blir det da. Snart kommer no erteposen også, den glede æ mæ utrolig masse til……Har valgt sånne nydelige farga på den. Emil vokser så fort no om dagen at æ rekk liksom ikke å realisere alle de babyplanan æ hadde…..hehe. Han kommer no heldigvis ikke til å vokse fra Katvig og Idat enda, så selv om han snart e ferdig med babytia så kan vi jo da finne utfordringe i småbarnstia. Æ kommer sikkert til å finne småbarnsutstyr æ bare MÅ ha. Når det kommer til dt å vokse så ser vi hver dag nye ting han gjør og nye ting han lære. No e han begynt å klappe, klaape klappe søte…..og det har no Æ lært han. I tillegg krøyp han 4 skritt i dag. Det e så morsomt å se på. Espen og Thomas kom hjem i dag, da blei vino alle så glad. Dem har vært  hos faren i helga. Dem kose sæ masse der og det synes æ e så betrygganes. Men no skal æ gå å gjøre nåkka fornuftig for en gangs skyld……

ENDELIG HELG!!!;))

ja no e det endelig helg! Har vært på 2 nattevakte, gikk greit den første nattan, men den æ gikk no i natt va tung…va så innmari trøtt. Va så deilig å komme hjem å tenke på at no skulle æ legge mæ å sove, men da æ kommer inn døra klare æ likevel ikke bare å krype under dyna å sove. Æ må vekke ungan å få dem på skolen før æ kan tenke tanken på nåkka anna. Emil e enda ikke våkna og æ bestemme mæ for at æ ikke kan legge mæ før æ har stellt og kosa med han. Han e så søt og han gjør mæ så gla på sin egen lille måte, bare ved å være til. De andre ungan begynne å bli stor no og dem e nydelig og skjønn på en anna måte. Æ e sååååå glad førr dem alle sammen.

No i ettermiddag e Ken dratt på kino med Krister og Espen, dem skal se KILL BULJO. Æ, Emil og Thomas e aleina hjmme. Så her sitt æ da å skriv. Thomas e på msn med vennan sine o lille plutten ligg og kose sæ på gulvet. Så morsomt å se på han. hver gang det e reklame på tv følger han med som om det e en tv serie som går. Vi har undra oss mange ganga på koffør Emil e så opptatt av reklame. Ellers har æ sendt mail på et hus i  Moss i dag. Veldig fint hus som også matcha vår økonomi;) D eneste minuset e at dem ikke va spesiellt interessert i husdyr. VI får no se ka d blir til. Æ tenke no hver dag på hvorvidt æ virkelige klar for å forlate Tromsø for å gjøre nåkka anna. Men d som skjer d skjer.

 Ellers så e d no strikkinga som tar opptia mi……E kommet ganske langt på dressen til Emil, synes ikke den e sånn kjempevakker, men uansett blir d morsomt å for en gang skyld ha produsert nåkka til ungan som e av håndarbeid. Mor ville vært stolt av mæ om ho hadde levd.

No e d forresten kke lenge før Emil kryp….han e oppe på alle fire og prøve forsiktig å komme sæ frem, av og til ser d ut som om han prøve å ta armhevinge..morsomt å se på.

No begynne forresten isdans, må nesten se kem som slår sæ i dag….hehe.

SMERTE

Har en litt dårlig dag i dag….Smerte, smerte smerte….Man blir litt lei. Har vært stiv og støl no i flere daga. Ingen medisina som virke sånn som æ skulle ønske. Som tar verken når d verke som verst. Det e kansje ikke rett å legge ut dette skribleriet, kan fort virke litt bæsat, men d e ikke det som e meninga. D e bare litt godt å sitte her å få d ut liksom. Smerten e ganske hemmanes, av og til e dem med å tar fra mæ alt av humør og energi som kunne vært brukt på andre ting. Men det handle jo om å lære sæ å leve med som det så fint heter…….men det e fan ikke like enkelt bestandig. Smerten e på en måte en del av livet mitt som må akspeteres som dem e, men likevel har man alltid i sæ et håp når man e dårlig om at dette e siste gangen, at i mårra skal dem være borte….men dem e det aldri. Dem kommer igjen, dem invadere kroppen din og du har ingenting du skulle sakt. og de e ingenting du kan gjøre.

I dag kom endelig ongan hjem. Hadde gleda mæ til det , men så begynne dem å krangle med en eneste gang…huff d kan være slitsomt når dagen ellers har gått med til å kjenne på kor stiv og støl man e i kroppen. Huff kor æ klage…..

Det blir sånn av og til…æ blir bare såååååå uendelig lei og oppgitt. Klare liksom ikke avfinne mæ med at det her e d som skal være livet mitt….fremtia mi. Men sånn e d.

likevel skal man ikke klage d e andre som alltid har d verre, men d e ikke alltid man klare se ting i et slikt perspektiv. Tenke på andre snår man e så inne i sæ sjøl. Men æ har no masse bra og fine ting i livet mitt…alle ongan som på hver si måte e med p å gjøre dagan lettereå komme gjennom, fordi man av og til må glømme sæ sjøl og tenke på kordan dem vil ha d. men no må æ gå……kommer sikkert tilbake

her sitt man da…klokka halv fem om mårran…

Ja ka tenke man på da liksom?? Æ har alltid vært nattmenneske, like den tia om natta der det e stille og ingen prate til dæ eller nåkka anna. Man kan liksom høre på stillheta……Æ e no trøtt, det må æ innrømme, men det e liksom det å komme sæ i senga;/ No førr tia e det liksom kn fltting æ tenke på….Har lurt på om æ e altfor drømmanes eller altfor impulsiv……Lure jo på kordan et vil bli for ongan å være der hele tia……Vil dem slå sæ til ro eller vil det bli helt tragisk for dem?? Æ undre mæ på sånne ting. Emil e jo så liten, for han vil det liksom ikke bety så mye, bortsett fra at han kommer til å snakke østlending da. He He. Rare tanka i et litt rart hode…… Æ undre mæ også om kordan det vil bli med venna ogslike ting…..Kommer æ til å savne dem, kommer dem til å savne mæ?? Hm…. Det blir liksom nåkka anna når man sitt der da og lengselen til hjem og til venna e stor og man vet at dem e 200 mil unna!! Ja ka gjør man da……Enn om nåkka skjer….Nåkka som gjør at man burde vært i Tromsø med en gang…..?? Æ tenke på alt! Og når man e så dum at man gjør det, da kommer alle hindringen frem og ikke alle mulighetan.Æ har joalltid væt på Kvaløya…..E ingenting bereist, har liksom aldri vært å farta ute i verden, formæ vil det å kunne reise no, omså bare fordet åretvære ei unik mulighet til å få oppleve nåkka anna…..Da tenke æ på sommeren, hovedsaklig! Kor deilig vil ikke det være å ha SOMMER for en gang skyld, der ongan spring avkledd isteden for å gå med tykke ullfleece jakka på sæ for å holde på varmen…….Æ trur vi kommer til å bevege på oss, æ trur ongan kommer til å gråte å savne vennana sine, men æ trur også at den sorgen leges når dem ser at det også kanvære bra å få sett nåkka anna, og at Tromsø fortsatt vil væreher selv om vi ikke e her å driv byen…..Dette får bli de siste offisielle tankan for i dag…..natta, eller skal æ si go mårn??

Siste i kveld……

så koselig å lage ei sie der man kan legge ut små detalja omkring livet sitt…..så kan dem som ikke ser oss hver dag gå inn å se kordan vi har di vår lille familie….Æ, Kent og Emil blir ofte en egen liten familie i familien. Når guttan drar bort og Linn e borte blir d bare oss tilbake…..D e litt rart egentlig….men sånn e d jo i den verden vi leve i i dag. Thomas og Espen har vært borte i flere daga no, begynne å kjenne savnet etter dem. D skal bli godt når dem kommer hjem igjen, selv om d kan være strevsomt til tider åvære mammma til 4. Med alt som skal følges opp osv……Men dette får være alt for i dag…skal jo ikke skrive bok heller….. 

det e egentlig lettere enn man trur…..

ja så fikk æ d til da…..layout kalender og hele pakka…e såååå fornøyd når æ klare ting æ på forhånd trudde æ ikke hadde nåkka peiling på. Kor bra for selvfølelsen….Må bare fortelle…Kent en nettopp kommet ut av dusjen, han har barbert bort skjegge han har hatt ei stund…..æ hørte han flirte godt mens han va der inne….da han kom ut fikk æ d man kan kalle sjokk…..ut km en herre med bart!!!!!!!! Han mente han måtte holde stilen i tilfelle vi fløtte til ytre enebakk…hehe

må bare si d her……lille emil altså…..han e sååååå søt no om dagen…..sitt å riste på hode når vi sir nei, nei , nei til han……nusselig liten gutt,om enn litt krevanes no i kveld når mora gjerne vil sitte her å skrive. Han mare rundt på gulvet og e skikkelig grinat, vil ikke legge sæ no i kveld. Han streve veldig no om dagen. vil opp og frem men tia går litt for sakte for han. og litt for fort for mæ da som e mammaen…..